Hundekjøring

Sprell med spann

REPORTASJE

Fra nr 2 2009

Av Ann-Kristin Laeskogen

Mens de fleste sledehundkjørere tenker på mil, gjennomkjøringer og lange løp, synes Cæato Lunde det er mye artigere å finne på ting litt utenom det vanlige med hundene. Som for eksempel slede-"drive in" på McDonalds.

Cato Lunde (32) fra Hunndalen har to egne hunder; to damer av typen siberian husky, Ronja og Emphy. De ble anskaffet med tanke på friluftsliv og ikke hundekjøring. Når han kjører spann, er det med tilskudd av lånte hunder.
Lunde er selvlært på hund. Han har fått mange råd av folk som har mange hunder og holdt på en stund. Men han følger sin egen vei, og får det til.

Gjennomkjøring i Gjøvik

Lunde er svært aktiv; jogger, sykler, går på ski, løper orientering, går i fjellet og ligger masse ute med hundene. Sesongen 2007-2008 og 2008-2009 lånte Lunde hunder (bare siberians) fra andre, og gjennomførte Femundløpet 400. I år kjørte han inn til en 25. plass, noe som er svært bra for et renraset spann.
Lørdagen før Femundløpet i år ble brukt til en liten «gjennomkjøring» med 12-spann i Gjøviks gater. Med 4 lånte alaskahusky og 8 siberian, ledet han spannet rundt i lørdagstrafikken. Det var mange store øyne langs løypa. Det har antagelig ikke vært besøk av 12-spann i Storgata i Gjøvik tidligere. Høydepunktet på turen var stopp innom McDonald’s Drive In på Mjøsstranda.
Ð Det var kaldt og vi måtte ha kaffe.­ Vi fikk det. Gratis, sier Lunde.

God styring

På spørsmål om hvordan han får det til, og i tillegg får det til å se enkelt ut, kikker han bare beskjedent i bakken og sier:
Ð Jeg tror det er fordi jeg er så rolig. Pluss at jeg ligger mye ute med hundene, det skaper svært god kontakt.Da snøen var i ferd med å takke for seg i april i år ville Lunde prøve å stå på snowboard bak et seksspann. Det gikk strålende innover Vardalsåsen, han hadde bra kontakt med hundene.
Lunde har jobbet mye med styring av sine egne to hunder. Han har løpt med dem, trent i tett krattskog hvor gradsdirigering er finpusset. Når man ser Lunde i aksjon, styrende spannet i tette folkemasser, forbi salgsboder, biler og barnevogner, kan det se ut som han har ratt på lederne.

Mange utedøgn

Lunde synes det er artig å kjøre løp også, men har ingen planer om flere egne hunder. Han bor sånn til at det ikke er plass til større hundegård. De to vintrene han har lånt hunder for løpskjøring, hadde han dem den første sesongen på langkjetting i hagen. Han lå mye ute med dem i skogen om natta. Den andre vinteren snekret han hundehus og hadde 8 siberian like ved naboens vegg. Derfor måtte det stilles krav om ro. Det ble innført nulltoleranse for bråk, og slik ble det. Ikke et knyst, verken ved fôring eller klargjøring for trening.
Lunde kjører hjemmefra sommer og vinter. Gjennom villastrøket og opp i skogen. Han låner gjerne hunder og kjører løp igjen, men da må betingelsene være slik at han ikke får en uoverkommelig økonomisk belastning.Enn så lenge er han fornøyd med å låne noen alaskahuskyer som han kan kjøre når han vil, og som villig blir med Lunde på showkjøring i Gjøviks gater, snowboardstunt på åsen, eller bare en vanlig tur på skauen.

Varm om hjertet, litt kald på henda

BOKANMELDELSE

Fra nr 3 2009

Av Monica Celius

Boken «Cold Hands, Warm Heart» av Jeff King.

Jeff King er en av verdens beste langdistanse hundekjører. Han har gjennomført 16 Iditarod, og kommet i mål som førstemann fire ganger.
King er kjent for å være nyskapende, oppfinnsom og er visstnok en skikkelig konkurransemann. Han har også et rykte som ikke umiddelbart sympatisk, og han kan til tider virke en smule høy på pæra. Derfor var det med skepsis jeg tok fatt på boka «Cold Hands, Warm Heart», en bok om og av Jeff King. Ville den være full av selvskryt og nedlatende kommentarer om andre hundekjørere?
Min forut­inntatthet viste seg å være helt feil. Nå har man jo fordelen av å kunne redigere seg selv når man skriver en bok om seg selv, så det kan være noe av forklaringen. Men det kan også hende at inntrykkende man får av mannen på filmklipp og intervjuer, ikke stemmer med virkeligheten.

Dramatikk og følelser

«Cold Hands...» tar for seg Jeff Kings liv fra ung gutt til dagens suksessrike hundekjører. I boka framstår han som en fornuftig, ydmyk og til og med morsom person. Boken er spekket­ med gode historier fra et langt og målrettet liv som pelsjeger og hundemann i Alaska. Han forteller svært levende om hvordan han ble fanget av livet i villmarken, og det er godt å få inn­blikk i at selv konger har hatt hysteriske amatørmessige opplevelser med hundespannet sitt.
Flere av kapitlene er uhyre dramatiske og spennende, og noen er rett og slett rørende.
Historien om den kreftrammede, ni år gamle gutten, som har som sitt høyeste ønske å få sitte på i sleden med Jeff King under starten på Iditarod, er som tatt rett ut av en Hollywood-tårevåt film. Gutten får sitt ønske opp­fylt, og et nært vennskap knyttes.

Levende illustrert

«Cold Hands...» er illustrert av Jeff Kings kone, Donna Gates King. Hun er fantastisk dyktig til å gjengi natur, temperatur, hunder, og ikke minst: hundenes karakter. Det er som om man skjønner hundenes personlighet når man møter dem i hennes strek. Enkelte av tegningene er kanskje litt «postkortaktige», men det tror jeg mer gjenspeiler amerikaneres hang til en smule kitch smak.
Forordet er av Kings mangeårige hundekjørerkollega og venn Joe Runyan. Men at Runyan også har kommentarer etter hvert kapitel, er et merkelig valg. Det ødelegger flyten i boka, og gir bare en flau smak i munnen når Rynyan forklarer hvorfor King gjorde slik og slik fordi han er en så generøs og hjertegod mann. Kings tekst klarer fint på egen hånd å nyansere livet ulike variabler, og som leser har man lyst til å trekke sine egne konklusjoner.

Kennelbedrift

King-familien driver, som de fleste andre hundekjørere med et navn i Alaska, omvisning og turvirksomhet fra kennelen. De har over 26.000 besøkende hvert år.
På huskyhomestead.com kan man lese mer om familien, merittene, hundene og kunsten.
Boka om og av Jeff King kom i fjor, men kan når som helst leses som inspirasjon til videre hundeliv, eller for å bli bedre kjent med en av vår tids største hundekjørere.

Korsbåndsskader

HUNDEHELSE

Fra nr. 3 2009

Av Monica Celius

Avrevne korsbånd kan bli endeliktet for mange hunder. Det er mulig å operere, men utsiktene til et like fullverdig aktiv liv er usikkert. Og det er dyrt.

Mennesker kan leve uten intakte korsbånd. Det kan ikke en hund. Derfor er det kun to alternativer hvis din hund har vært så uheldig å få revet av korsbåndene: avlivning eller operasjon.

Skaden kommer gradvis

Korsbåndsskader er en av de vanligste årsaker til halthet i bakbeina hos hund. I kneet finnes et fremre og et bakre korsbånd, disse er vesentlige for stabiliteten i kneet. Hvis et av disse korsbåndene ryker (delvis eller fullstendig) blir kneleddet ustabilt eller «slarkete».
Slike skader kan komme akutt ved kombinasjonen rotering av leggbeinet innover og samtidig bøy i kneleddet, eller ved overstrekking av kneet, men dette er ganske uvanlig.
Det som oftes skjer er kronisk nedbryting av ligamentet som gjør at det mister styrke. Vetrinær Halvor A. Øiestad ved Gjøvik dyreklinikk forklarer at man kan sammenligne det med et tau eller en vaier som har begynt å rives opp. Hvis det da kommer en overbelastning, kan ligamentet ryker helt. I løpet av denne prosessen kan hunden halte litt eller mye, men hvis ligamentet ryker fullstendig, vil hunden mest sannsynlig ikke belaste beinet i det hele tatt.

Noen er disponert

Skader på korsbåndet gjør at leddet blir ustabilt. Dette gir igjen sekundære forandringer over tid som forkalkninger, og mange får i tillegg meniskskader.
Enkelte raser er mer disponerte for korsbåndsskader enn andre, og ofte er det slik at har en hund røket korsbåndet på det ene beinet, ryker det andre også.
– Vår erfaring er at 30 prosent av hundene som får korsbåndsskade i ett bein, før eller senere også får det på det andre, sier veterinær ved Oslo dyreklinikk, Fridtjof Emsell Larsen.

Få blir helt som før

Det finnes flere typer operasjoner for korsbåndsskader. Noen metoder forsøker å rekonstruere det ødelagte leddbåndet, men det har vist seg at en tilfredsstillende rekonstruksjon er svært vanskelig å få til.
Den metoden som nå ansees å ha størst sannsynlighet for vellykket resultat, er den såkalte Tibial Plateau Leveling Osteotomy – TPLO. Denne teknikken går ut på å endre biomekanikken i kneet slik at korsbåndet blir overflødig, og dermed trenger man heller ikke å sette inn et kunstig korsbånd. Operasjonen er omfattende og avansert, og innebærer blant annet at toppen av leggbeinet sages over og flyttes et bestemt antall millimeter, før det skrus sammen igjen med stålplate og stålskruer.
TPLO egner seg i prinsippet til alle hunder, men er spesielt aktuelt for alle aktive hunder. Oslo dyreklinikk sier de har hatt mange jakt- og trekkhunder som etter operasjonen fungerer utmerket selv under hard fysisk belastning.Veterinær Emsell Larsen, mener TPLO-metoden representerer et betydelig framskritt innen veterinærortopedi, men erkjenner at man også her har møtt på en del utfordringer.– I starten hadde vi stor tro på at hundene vi fikk inn til behandling på et relativt tidlig tidspunkt skulle bli helt friske. I dag sier vi til kundene at prognosen er god, men at de ikke skal forvente å få igjen en formel 1- hund. Vi har et realistisk mål om å gjøre familiehunder haltfrie og aktive brukshunder velfungerende, sier Emsell Larsen.
For sportshundene anslår Oslo dyreklinikk at 50 prosent vil fungere som før. De øvrige 50 prosentene kan også fungere fint, fra en skala fra helt greit til at de må pensjoneres til sofahunder. For familiehundene er prognosene 90 prosent for å igjen fungere som før.
Anslagene er for skade på ett bein. Med andre ord, sjansen for å bli den gode, gamle igjen etter en operasjon på begge beina, er ganske lav.
Emsell Larsen understreker at tallene tar utgangspunkt i at operasjonen er blitt gjennomført etter en realtivt fersk skade. Jo lenger tid det går før man opererer etter en skade, dess dårligere prognoser for vellykkethet.
Vi spør Emsell Larsen om man tror dette er en medfødt svakhet.
– At noen hunder er født med en disposisjon som fører til en gradvis svekkelse av korsbåndet, det må man kunne anta. Samtidig har korsbåndsskader antagelig bunn i flere faktorer, hvor ikke alle nødvendigvis er arvelige, sier han.

Rehabilitering

Etter en korsbåndsoperasjon må hunden ha et godt rehabiliteringsopplegg. Det kan være avgjørende for resultatet.
Rehabiliteringstiden er lang. De første to ukene etter operasjonen holdes hunden helt i ro. Deretter starter gradvis opptrening med hjemmeøvelser og eventuelt aktiv rehabilitering med fysioterapi eller vanntrening. En god opptreningsøvelse kan være å vasse i vannkanten. Etter cirka 4 måneder skal beinet tåle normal belastning.
Dette er altså en skade som krever endel, både av oppfølging og av lommeboka. Operasjonen, på ett bein, beløper seg gjerne til nærmere 20.000 kroner. Det kan være lurt å sjekke eventuell forsikring på hunden, da noen selskaper har snedige begrensinger i hva, og inntil hvilket beløp, de dekker.

Hoteltet

UTSTYRSTEST

Fra nr 2 2009 (utvidet versjon)

Av Arild Stangenes

Har du savnet god plass i teltet på vintertur?

Redaksjonen i Hundekjøring fikk prøve Helsports helt nye Svalbard 6 Camp X-trem på tur. Teltet er beregnet for seks personer, men vi var kun to personer som brukte det på to langturer med hvert vårt hundespann.
Svalbard-serien til Helsport er et vel utprøvd ekstremtelt som har vært brukt på ekspedisjoner over hele kloden. Teltet finnes i 3,5- og 6-manns versjoner, og har også en liten stebror som heter Trollspiret 2. Vi har brukt Svalbard 3 i lav versjon i flere år og har meget gode erfaringer med dette. Men, vi har alltid savnet plass. Vi var derfor spente på hvordan et såpass mye større telt ville fungere på høyfjellet.
Den største forskjellen på den nye modellen er at hele stangkonstruksjonen er blitt endret i forhold til tidligere modeller. Teltet har nå kun kryssende stenger, det vil si to kryss i stedet for ett. Dette er gjort for at teltet skal kunne tåle enda mer vind og snø enn sin forgjenger. Stengene tres inn i stangkanalene i ytterteltet fra en side og har endekopper i enden av stangkanalen. Låsekoppene er justerbare.
2009-modellen er blitt 10 cm høyere, 25 cm kortere og noe bredere i kortenden enn forgjengeren. Nytt av året er også praktiske bardunstrikker for oppkveilede barduner.
Innvendig høyde er hele 150 cm og innerteltet måler cirka 250 x 270 cm . Dette er svært behaglig for høye mennesker og gir fantastisk god plass for to mennesker og 3-4 hunder.
Forteltet måler cirka 250 x 190 cm, og det er god plass til utstyr, matlaging og eventuelt kulde/arbeidsgrop. Innerteltet er hengt opp i låsekroker i ytterteltet. Hempene er fargekodet slik at det er enkelt og raskt å henge opp. I taket på innerteltet er det et praktisk tørke- eller oppbevaringsnett. Innvendig hemper muliggjør også selvstendig tørkesnoroppheng. Langs sidene i innerteltet er det praktiske oppbevaringslommer.
Teltet kan fint transporteres i sleden og settes opp med innerteltet sammensatt. Utgangen bak er også grei hvis man er flere mennesker, eller som alternativ utgang hvis vinden skulle snu.
I løpet av 16 døgn fikk vi prøvd det i sludd og snø, minus 18 og med vind opp til kulings styrke på åpent høyfjell. Selv uten levegg fungerte teltet utmerket i kuling, kun med bruk av stormmatter og en kombinasjon av Helsports 31 cm og 50 cm snøplugger. Disse pluggene må kjøpes separat. Teltets aerodynamiske utforming er svært god og det er tilstrekkelig barduneringsmuligheter.
Oppsett av teltet er enkelt når man har gjort det et par ganger. Det kan være litt strevsomt å få stengene gjennom krysset og inn i endekoppene med innerteltet innmontert.
Vi brukte en litt større pakksekk enn det som leveres originalt for å forenkle inn- og utpakking. Teltet har et svært godt ventilasjonssystem som førte til lite kondens selv med fire hunder i teltet. Vi opplevde noe ising i ytterteltet, men dette var minimalt.
Som hundekjørere på langtur, og med kapasitet i sleden til å ta med et såpass stort telt på tur, anbefaler vi Svalbard 6 Camp X-trem på det varmeste. Vi ble fort veldig glad i det og vi var aldri usikre på om det ville holde i dårlig vær. Det tar litt mer plass enn et tremannstelt og veier noen få kilo ekstra. Komfortutbytte er merkbart, og det blir nesten som å bo i en hytte.

• Produsent Helsport AS.
• Veiledende pris: Kroner 8999,-.
• Vekt: 6.35 kg + repsett på 150 gr.