Trending

Dafoe spiller Seppala

Norske Leonard Seppala blir levenliggjort på film av Willem Dafoe i en storsatsing fra Disney.

Ifølge The Hollywood Reporter, har Willem Dafoe signert for å spille i Togo, en actionfilm om medisintransporten som fant sted i 1925 til Nome Alaska. Handlingen ble berømt gjennom Seymour Reit-boken «Race Against Death: A True Story of the Far North»  og den animerte filmen Balto fra 1995. Filmen skal være klar til premieren av den nye streamingtjenesten til Disney.

Dafoe skal spille Leonard Seppala, eier og sledefører fra Togo som kjørte den lengste og farligste delen av reisen. Balto og hans kjører, Gunnar Kaasen, tok siste etappe av reisen og leverte til slutt difteri-serumet som avverget epidemien i Nome. Som et resultat ble Kaasens bidrag til reisen mye mer kjent enn de andre spannene, noe som frustrerte Seppala.

«Togo» vil bli regissert av Ericson Core (Point Break, Invincible) basert på et skript av Tom Flynn (Gifted, Watch It). Med streamingtjenester som Netflix, HBO, Viaplay og andre som investerer tungt i å skape originalt innhold med en liste stjerner, var det bare et spørsmål om tid før Disneys nye streamingtjeneste ville følge etter.

De har allerede kunngjort at det kommer tv-serier basert på High School Musical, Monsters Inc og Marvel, samt at nettsted vil ha den eksklusive streamingen til den kommende Frozen-oppfølgeren og Toy Story 4. Togo vil trolig være den første av mange profilerte filmer fra den nye streamingkanalen.

Hvem var Seppala?
Kvenen Leonhard Isaksen Seppala ble født 14. september 1877 i Skibotn, og døde 29. januar 1967 i Seattle. I tillegg til hundekjører var han også gullgraver i Alaska. Navnet seppälä kom av finske seppä som betyr smed og endelsen -lä som betyr sted. Satt sammen får man smedplassen.

Da han var tjue år dro han til Oslo hvor han jobbet på Akers mekaniske verksted, før han returnerte til farens smie på Skjervøy. I 1899 leste han om Klondyke og fikk lånt penger av en kamerat reise over. På jakt etter nye gullfelter, fikk Seppala sitt første møte med trekkhunder. På den tiden var hundesleden det mest effektive transportmiddelet i Alaskas villmark om vinteren. Seppala ble raskt fascinert av hundekjøring, og skaffet seg egne hunder i løpet av kort tid. Han var atletisk, og med sine 167 cm og 65 kilo hadde han en kroppsbygning som passet til å kjøre med hunder.

Seppala skapte seg tidlig et navn innenfor hundeløp ved å vinne alle konkurranser han deltok i over flere år, samtidig som han behandlet hundene sine usedvanlig humant. Seppala blir av mange ansett som tidenes dyktigste hundekjører. Han bidro sterkt til at hunderasen sibirsk husky ble populære som trekkhunder. En variant av denne kalles i dag for Seppala husky.

Seppala giftet seg i 1908. Bruden het Constance og var fra Belgia. Hun var også hundekjører, og hadde kommet til Nome i 1905.

Serumløpet
Da difteri brøt ut i Nome i januar 1925, med temperaturer ned i 45 minusgrader og vindstyrker på over 35 m/s, kunne ikke datidens primitive flyteknologi gjøre noe for å levere den nødvendige medisinen. I stedet ble serumet fraktet med tog fra Anchorage til Nenana, og videre i stafett med hundekjørere de siste 1085 kilometrene. Etter bare fem og en halv dag fullførte Gunnar Kaasen siste etappe, og kom fram til Nome med lederhunden «Balto» først i spannet.

Både Kaasen og Seppala brukte sibirske huskyer.

Leonhard Seppalas lag reiste den lengste strekningen; 547 km ut fra Nome og tilbake, gjennom de mest forræderske områdene av Alaskas villmark. De kjørte blant annet over den livsfarlige isen på Nortonsundet og fraktet serumet mer enn 145 km langs stafettruten. Til sammenligning kjørte de fleste andre kjørerne i serumløpet 50–80 km. Seppalas lederhund var den berømte løpsvinneren «Togo».

Epidemien og stafetten ble en mediebegivenhet i USA. Kaasen og «Balto» tok størstedelen av oppmerksomheten, og i oppstyret etterpå ble en statue av «Balto» reist i Central Park i New York. Det falt Seppala svært tungt for brysten, noe klippet under viser klart.

Klipp fra «Balto – Helten fra Alaska»

Serumløpet til Nome, kjent som «The Great Race of Mercy» eller «Kappløpet med døden», blir årlig minnet med Iditarodløpet. En av prisene i dette løpet er oppkalt etter Seppala og går til den føreren som har tatt best vare på hundene sine.

Tiden etter
Han vant en olympisk sølvmedalje i OL-vinteren 1932, da hundekjøring ble introdusert som en demonstrasjonsport. Under er en video av Seppala fra Alaska-filmarkivet på Youtube, hvor likheten mellom han og Dafoe er ganske slående.

Artikkelen fortsetter under filmen

Etter å ha trukket seg tilbake, flyttet Seppala i 1946 med sin kone til Seattle, hvor han bodde til sin død.

I 1950 besøkte han Norge og Skjervøy for siste gang. Han ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Trekkhundklubb. Han ble også intervjuet på radio, og fortalte blant annet at han betraktet seg som heldig som aldri ble rik på gull, fordi de fleste av hans gamle kamerater som hadde blitt rike, nå var døde. Selv hadde han holdt seg i god form på grunn av livet med hundene.

I 1957 ga han Tromsø Museum flere gjenstander fra sin tid i Alaska. Den største samlingen finnes imidlertid på Univerisity Museum of Alaska. I 1965 oppkalte Tromsø kommune Leonhard Seppolas vei etter ham.

Etter et slag i 1961 ble Seppala avhengig av rullestol. Leonhard Seppala døde i 1967, og hans kone Constance døde noen år senere. De er begge gravlagt i Nome. Slektninger reiste et minnesmerke for ham i Skibotn i juni 1999.

I dag er Seppala regnet som den sibirske huskyens far, og rasen ble akseptert som en registrert rase av American Kennel Club i 1930. Seppalaløpet til minne om hundekjøreren, arrangeres fortsatt årlig i Norge.

Kilder: Commingsoon.net, NRK og Wikipedia

Tags
Show More

Knut Sandersen

Nettredaktør og markedssjef for Hundekjøring, med tyve års erfaring fra nyhets- og sportsjournalistikk.

Related Articles

Close