Den tida på året

 

Startskuddet for sesongen 2017/2018 har gått for hele hundekjører-Norge, og så for meg som er turspannkjører. Nå dreier livet seg om å sjekke gradestokken, og nåde den som står i veien for en hundekjører med abstinens når temperaturen enda ikke har bekka under 13 grader!

Jeg har abstinens nå. Skikkelig. To dager siden forrige runde – en dag innlagt treningsfri, i går var det for varmt til å kjøre ut. Har sikkert sjekka utetempen 30 ganger de siste to timene, ganner på uvær og regn og vind. Samboer gapskratter, øvrig familie og venner synes jeg er gal. «Åh, det er DEN tida på året igjen ja!» sier de og nikker så forstandig til hverandre med glimt i øyet. Hundekjøring er ensykdom, men en godarta en. Jeg har sjekka gradestokken tre gang allerede nå mens jeg har skrevet dette innlegget…

Loke og jeg

Jeg synes det er moro å følge konkurransekjørerne på div. sosiale media. Nå er det hæsjtægg høsttrening og hæsjtægg hundekjøring om gjelder! Bilder av flotte spann, STORE spann, ikke sånn der mikrospanngreier som jeg holder på med. Jeg elsker spannet mitt over alt på jord bare så det er sagt, og hvem har egentlig bestemt at du liksom ikke er hundekjører før du er  konkurransekjører?? Tilbaketil sosiale media og bilder – bilder av bål, lavvo, leirplass, gjørmete og fornøyde ansikt av både hunder og mennesker. Ikke noe er som å tygge litt grus på denne tida, attpåtil kan du få den fineste SPAbehandling til ansikt helt gratis om du kjører ned i de våteste partiene. En ting er iallfall sikkert vi er over snittet glad i å være ute, enten det ryker eller fyker! (Fader, temperaturen har enda ikke sunket!)

Men hva er det som driver oss til å holde på med denne galskapen da? Utstå knott og mygg, lite søvn fordi du må trene hund om natta fordi det er for varmt om dagen og du skal på jobb, bli søkkblaut når du er ute i ordentlig ruskevær, ligge sammenkveila bak i bila alene og varme deg på lunken kakao en lørdagskveld mens resten av familie/venner har en bedre middag?

Jo, hundene. Verdens beste venner med pels. For meg er det samspillet med hundene, opplevelsene. Å være ute i naturen, å sanse alt rundt meg så sterkt. Alle luktene, lydene og fargene. Å bevege seg nesten lydløst (så lenge bremsene på vogna ikke har hengt seg opp) i skog og mark, høre pesinga til hundene som iherdig jobber seg framover. Jeg er også velsigna med en helt fantastisk lederhund som går dit jeg vil før jeg omtrent har tenkt tanken om retning selv. Han er en sånn type hund som du opplever bare en gang i livet…

Slitne etter god økt

Men det er ikke bare selve turen som gjelder. Det er både før og etter. Når jeg zipper igjen glidelåsen på kjøreklærne mine inne og hundene begynner å ule fordi de vet vi skal ut. Når hundene kommer etter tur og rygger seg inntil meg for å få på seg sela si og å bli satt inn i spannet, så lykkelige og glade de er! Når vi kommer hjem igjen etter tur og jeg «bare» skal kose og klappe litt før jeg går inn til family’n. De har lagt seg når allerede før jeg får kommet med inn. Ikke så rart så mye som vi susser og koser og klapper sånn der ute i hundegården. Glemmer helt klokka. Og så må jeg ikke glemme når Kristian kommer ut med kaffe til meg når bikkjene og jeg har kommet hjem fra tur! Da er vi leeenge sammen ute i hundegården og prater sammen mens vi koser og klapper slitne og fornøyde hunder. Det elsker jeg.

Men oi!!!! Nå er tempen nede på 13,5! Tror jaggu jeg skal fylle ei kanne med vann og fikse diverse så det er klart for avgang om en liten time Dette går veien!

God tur til alle dere andre som skal ut eller allerede er ute.

Show More

Tonje Midtbø

Bak "Trønderhuldra" skjuler Tonje MIdtbø seg. Som hun selv sier så ønsker å inspirere folk til å komme seg ut i skog og mark sammen med sine firbente venner.

Related Articles

Close