Det er så lite som skal til noen ganger

Jeg merket etter sesongen i vinter at jeg var sliten og trengte en pause. Så fokuset fra hundene gikk veldig fort over på alt annet – fått samboer, gått fra to til tre jobber, begynt med vannscooterutleie, bidrar etter beste evne å pusse opp en veteran, fortsatt holde kontakt med venner, fått høner på gården som trenger et sted å bo – rett og slett være «on top» på alt annet enn hundene.

Hundegården trengte sårt en oppgradering, men jeg hadde ikke tid eller energi. For ikke snakke om lyst, det var så mange andre ting som var så mye morsommere.

Tanken «Vi får henge litt i luftegården i dag også, tar den oppstarten av treningen i morgen. H…. til varme også.» kom ofte. Men så fikk jeg en invitasjon.

«Hello! I would like to contact you about La Grande Odyssée Savoie Mont Blanc 2019, which will take place from January 12 to 23, in France. We are going totally Mid-distance race format from this year and we would be happy to welcome you on our race!»

Det er ikke helt et løp som passer for meg og mine hunder, men tror det er kult å være med på. En god venn av meg, Alfred Ulrich fra Tyskland, deltok i vinter deres første semi-mellomdistanse klasse og vandt med god margin. Vi var mens det løpet foregikk i Reschen (Italienske alpene) på treningsleir før Alpen-Trail og fikk daglige rapporter fra Alfred. Han meldte at det var svært krevende, med blant annet start rett opp slalombakker, tidvis ikke merket eller ikke eksisterende spor (vi mellomdistansefolk tåler dårlig å ikke ha spor), dårlig vær med null sikt, men storslagen natur. Rett og slett helt fantastisk. Har jeg en dag hunder som ikke har fullt så høyenergiske lopper i blodet, så tørr jeg kanskje å prøve meg.

Men var det noen som nevnte konkurranse? Ja! Jeg kjente at den lille meldingen på facebook var alt som skulle til for å komme seg ordentlig i gang igjen. Opp med ny hundegård og frem med sykkelen!

Alle som leser dette har vel sett Youtube videoen «Freerunning sleddogs»? Jeg er ikke helt der, og tviler på at jeg noen gang kommer til å ha så god kontroll som Heini Winter, men å sykle på kjent vei med 8 løse hunder joggende rett ved siden av sykkelen går helt fint. Møter titt og ofte rådyr og elg uten at de gjør stort ut av det. Men er vel litt usikker på hvor mye de egentlig får med seg, fokuset er for det meste kun fremover. Godt eksempel på dette er også fra Reschen. Der går løypa ca 4,5m fra en foringsstasjon for hjort og rådyr. Og på ca 2/3 av treningsturene møter vi vilt som hopper ut rett foran snuta til lederhundene. Her kan spannet lett løpe etter dyret oppover bakken, eller skrekken som er nedover. Men de går like stødig rett frem. Hadde til og med en gang et rådyr som bokstavelig talt hoppet inn i åpne kjeften til ene lederhunden min, uten at spannet så mye som endret kurs eller tempo én cm. Men litt forfjamset ble de jo.

Jeg har forskjellige løyper, men nå i båndtvangstiden liker jeg best runden jeg har på jordene hjemme. Runden er bare 2km og er delvis inngjerdet med gammel sauegjerde, men har variert underlag og noen litt seige bakker. Da kjører vi runde på runde, til vi har nådd dagens km mål. Undervei stopper vi ofte og bader/drikker i den lille elven mellom jordene, og de får løpe ganske fritt på gresset. Omstillingen mellom fri lek på jordene og samlet tropp på grusveien synes jeg er fin mulighet for lydighetstrening under aktivitet. Her får jeg også mye gratis av at de eldre viser de yngre.

Tempoet på gresset begrenser seg naturlig, er tross alt ikke motorvei, men vi kjører på med hastighet på grusen. Da blir flokken naturlig litt mer spredt, men de samler seg så snart tempo går ned igjen.

Jeg liker også den runden godt med tanke på variasjonen. Jeg har lang bakgrunn innen hestesport og overfører mye av kunnskapen og erfaringen derfra over til hundetreningen – som variert underlag, tempovekslinger og ikke minst ha det gøy!

Og hundene digger det, de gliser fra øre til øre når sykkelen kommer frem. Det er vel mer jeg som synes det er litt trøttende å sykle samme løypa rundt og rundt, selv om den er varierende. Jeg skal gå litt mer inn på sykkeltreningen senere, mtp distanse, hastighet, utstyr og utviklingen.

Men dere skal tro det er mange som stopper og glaner når de ser ei bærtelure som sykler rundt på et jorde med en haug løse, svarte hunder. Enn så lenge får jeg bare tommel opp, men skjønner de tenker jeg er litt sprø…

Tags
Show More
Close