Giftige sommerutfordringer

Da vi kjørte rundt i «winter wonder Hadeland» i mars og april, tenkte jeg at i år blir det sledekjøring til langt ut i mai, med shorts og shades. For sommeren, den var jeg sikker på at vi kunne se langt etter. Men før brøytekantene var smelta vekk ble det plutselig varmt i været. Så varmt at vi fikk et uventa besøk i kennelen.

Klara var den som ble mest hoven og preget av huggormbittet. Her har den verste hevelsen gått ned, men det tok omtrent tre dager før den var helt borte.

En formiddag i mai, da jeg hadde sluppet ut ni av bikkjene til frislipp blei de i overkant entusiastiske over noe under plattingen. Mus tenkte jeg først, for det veit jeg det er mange av under der. Men hun ene tispa ble så rar. Og da jeg stakk hodet under for å kikke, hveste huggormen til meg.

Aldri før har en akutt beredskapsplan kicka så instinktivt kjapt inn. Alle hunder inn i bura sine. Alle hunder ble sjekka. Fire, ja, du leste riktig, fire bikkjer var bitt. Den minste tispa, Klara, hadde nok stukket snuta borti først og fått mest gift i seg, men jeg tok ingen sjanser og heiv alle fire i bilen og dro til veterinæren.

Klara ble mer og mer hoven og sløv i løpet av de tretti minuttene det tar å kjøre til veterinæren. Hun var hoven over snuta, hele kinnet og nedover halsen og brystet. Jeg ringte på forhånd og ga beskjed om situasjonen. Jeg har hørt så mange uhyggelige historier om huggormbitt på hund, så jeg brøt vel fartsgrensa mer enn en gang. Men at bikkjene kom raskt til behandling var nok avgjørende, spesielt for Klara, som også måtte bæres inn. Alle ble lagt på drypp, men kun unge Klara fikk antiserum. Gamle Titus har hatt over ni liv, han ville stå denna av og.

Jeg får opplæring av dyrepleieren for å kunne ha de to hundene på drypp hjemme.

Ut over kvelden og natta ble jeg sykepleier for de to som var mest hovne og passet på at de fikk væske noen timer ekstra.

Triks for å få igang iv-en dersom den skulle slutte å dryppe.

Det må nesten nevnes at jeg var aleine med bikkjene for matmor Monica var på ferie. Det ble et kriminelt stort hakk i regninga, men bikkjene er helt friske igjen. Dessuten har vi montert huggormskremmer.

Det blei sommer, uten tvil. Og det blei shorts og shades og solbrente skuldre. Knusktørt har fått en hel ny betydning. Vannet må faktisk spares på. Derfor er det færre dusjer (men mye bading i Åstjern) og mye skitne klær på oss tobeinte slik at bikkjene kan få det litt svalere med spylt platting. Dette været har gitt oss en annen stor utfordring, nemlig skogbrannfare, i så ekstrem grad at vi har tenkt ut en evakueringsplan, som flere andre hundekjørere her på åsen også har gjort.

To pasienter på drypp i stua og ei til som fremdeles syntes veldig synd på seg selv.
Tags
Show More
Close