smått & stort

Hunden som inspirerte til bjeffjoik

BJEFFJOIKENS FAR: -For å få til en naturlig bjeffing er det viktig å bjeffe på innpust, forklarer Andreas Fliflet. Foto Allan Klo

Ikke alle bikkjer i Finnmark er trekkhunder. Skjønt de andre hører vi ikke så mye om. Men en liten gjeterhundvalp, bundet til en vedkubbe, tok steget ut i verden. Veien til berømmelse skulle vise seg å være Fylkesvei 889.

Av Jens Petter Toldnæs

23. april 2007: Musiker og komponist Andreas Fliflet er på vei fra Havøysund til Kvalsund. Rettere sagt «på veien», slik musikere er når de er på turné. Ikke minst musikere i Finnmark. Det er reinflyttingstid i april, og Andreas passerer reineier Anders Nils Utsi som holder på å flytte dyrene sine ut mot kysten. Andreas vet det ikke, men det er nå bare sekunder før han treffer Mira – gjeterhunden som skal prege den neste plata hans.

For selv om teknologiske hjelpemidler som snøscootere, ATVer – og etter hvert også droner – har inntatt reindriften er den tradisjonelle gjeterhunden stadig i bruk. Lille Mira var imidlertid ikke i bruk denne vårdagen for nokså nøyaktig ti år siden, for hun var bare en valp. For at hun ikke skulle stikke for langt av gårde hadde Utsi «fortøyd» henne til en vedkubbe som hun snublet rundt med.

Toyota Avensis? Piece of cake

Vi får tillegge Mira noen tanker da hun så Andreas komme kjørende. Tidligere hadde hun nemlig sett en av de store gjeterhundene jage biler, og følte nok at dette var noe hun også, på tross av sin beskjedne størrelse – og for så vidt vedkubben – kunne hjelpe til med. At den voksne hunden bare utførte skinnangrep mot bilene, «jaget dem», var en detalj Mira ikke hadde lagt noe vesentlig vekt på.

Følgelig anså hun en Toyota Avensis, med en komponist inni, som et bytte hun mest sannsynlig kunne nedlegge. Det er lett å tenke seg hvordan det gikk. Like lett å ta feil. Mira overlevde til tross for at hun havnet under bilen og ble truffet.

– Jeg fikk meg faktisk en brevvenn den dagen, forteller Andreas som sikter til at han sendte godbiter og hundeleker til den lille pasienten under rekonvalesensen, og samtidig holdt kontakt med eieren for å høre at alt gikk bra.

Hemmeligheten er å bjeffe på innpust. Lyden blir riktigst hvis luften blir reversert over stemmebåndene.

– Bjeff på innpust

Andreas Fliflet er bergenser, bosatt i Hammerfest og ansatt som førsteamanuensis ved musikkonservatoriet i Tromsø. Ikke har han hund heller. Likevel er det noe med ham og de firbeinte. Han liker å bjeffe, og hadde bjeffet på plate før hendelsen med Mira. Nå skulle det bli mer. Som bergenser er han forsiktig med å bruke betegnelsen joik om musikk han lager, men gjør et unntak for «bjeffjoik».

– Det er en diagnose, sier han spøkefullt før han gir en demonstrasjon over mobilnettet. Det er nesten skremmende ekte.

– Hemmeligheten er å bjeffe på innpust. Lyden blir riktigst hvis luften blir reversert over stemmebåndene, forklarer han og avslutter med litt kvalitets-gneldring.

Han gir ut det mange vil hevde er veldig spesielle plater, og har selv uttalt at «platesalget har undergått mine villeste fantasier». Men det betyr ikke at de ikke blir spilt – og lagt merke til. Platen «Mira» – for vår lille venn fikk jo selvsagt et album oppkalt etter seg – er innspilt i 5.1 høydefinisjons surroundlyd og var blant de første utgivelsene i verden som var tilgjengelig som en Audio Blu-ray-plate. På nippet til å bli nominert til Grammy var den også, og anmeldt i Financial Times. Det er slike plater hifi-folket sitter oppe om natten – når det er «renest strøm» – og hører på. Og her finner vi bjeffjoiken spesielt tilegnet valpen på Fylkesvei 889.

Og hvordan gikk det med Mira? Hun lever ikke lenger nå, men lever samtidig evig i Fliflets bjeffjoik. Og hun hadde da også en slags musikalsk rot; ikke alle gjeterhunder er oppkalt etter Mira Craig.

Her kan du høre et eksempel på bjeffjoik: