Trønderhuldra: Loke og mutter’n på tur!

Tonje Midtbø er siste skudd på bloggstammen vår. Hun blogger medfokus på det å være på tur med hund.

Turglede er når du kjenner kriblinga i kroppen når du pakker sekken og gjør alt klart.

Pakke kløven til bikkja – som vet han skal få være med på tur før du i det hele tatt har gått ut i hundegården og henta ham – glede seg til å slite seg opp kilometervis med motbakker før du kommer opp på platået.

Ha lukta av skog og mark i nesa før du har kommet deg ut døra og avsted!

Loke og jeg tusla over brua og inn mot Sikatjønna i Brungmarka fredag, klare for ei natt ute i telt. Regn eller ei, det er godt med litt vær!

Fuglene kvitra, humlene summa, sola glimta til innimellom skyene og livet var bare herlig. #liveterbestute er en av mange “hæsjtæggs” på instagram, det stemmer godt i mitt tilfelle.

Jeg måtte bytte inn fjellstøvlene mine på grunn av en reklamasjon før helga, så det passa fint å gå inn disse på denne turen. Jeg får ALLTID gnagsår på høyre hæl i nye sko, spesielt når jeg er så teit at jeg glemmer å teipe problemområdet…. Kjente det lugga godt i hælen over siste myrområdet, så hipp hurra for fast plass til gnagsårplaster i sekken!

Gnagsåret ble fort glemt da jeg skimta turmålet mitt. God og varm følelse i hele kroppen. Ble nesten litt barnslig og styrta avgårde sammen en ellevill Loke. Fint å ha en bestekompis med nese og øyne for stier, han losa oss trygt fram denne gangen også. Jeg kan miste stien/tråkket over ei myr eller lignende, han finner den igjen på andre sida. Kjekt i Brungmarka det, mye likt terreng og null merking, men det gjør området til villmark synes jeg. Nå er ikke Sikatjønna det vanskeligste målet, men dog.

Sette opp telt, ordne mat og KAFFE, ta de obligatoriske bildene fra camp/område og ikke minst lufte svette føtter og få på det fordømte gnagsårplasteret!

Hadde akkurat slengt ned rumpa på liggeunderlaget da det begynte å buldre i det fjerne. Oppdaga at det begynte å bli rimelig mørkeblått over Brungfjellet, vinden snudde og det lukta regn. Krydde inn i teltet idet de første regndråpene kom, Tor med hammeren kom stadig nærmere. Jeg synes det er kult med torden og lyn, men ikke rett over teltet mitt takk! Tordenværet dro forbi oss, men det regna friskt. Desto bedre å kose seg med bok og nylaga kaffe når regnet trommer på teltduken. Loke fikk komme inn i teltet, han lå å snorka bak ryggen min.

Jeg hoppa i regnponchoen etterhvert, fram med fiskestanga. Loke passa på campen mens jeg forsvant rundt svingen. Det vaka som bare det, og JAGGU fikk jeg fisk! Ei bittelita pæt på kanskje 100g, jeg holdt på å le meg skakk! Loke syntes det var helt toppers å få smaske litt på den, de to andre jeg fikk ble middag til herr eller fru Måse som fløy stille over vannet. Jeg gadd ikke fiske mer da spinneren satt seg fast og snøret røyk, dessuten er det bare småpæt i den der tjønna. Tålmodighet er en dyd hører jeg det sies!

Regnet ga seg, jeg satte meg ned sammen Loke og lytta. Lytta på bekkene som klukka, bruset fra ei elv i det fjerne, suset i trekronene. Har du kjent så godt det lukter i skogen etter et regnskyll? Kjent på roa som senker seg i kroppen av å være i naturen? Kjent på at alt kaos og alle tanker i hodet demper seg/forsvinner? Ikke? Se å kom deg ut! Anbefales på det sterkeste, om det så er for å gå bare 300 meter for å sette deg ned. Det er en grunn for at fler og fler terapiformer er utendørs i skog og mark.

Du kan også følge henne på hunderogtur.blogg.no