Alt du trenger å vite om hundekjøring

Populært: Hundekjøring blir stadig mer populært, og Lars Monsen er en av profilene som satser stort på hundekjøringa. Foto: Geir Sørmoen/Femundløpet

Visste du at mange hundekjørere kjøper hundesokker for over 20.000 kroner i året? Det er likevel bare småpenger, sammenlignet med utgiftene til fôring. Her er noen fakta du kanskje ikke visste.

Hundekjøring har gått fra å være en lite kjent hobby for spesielt interesserte, til en idrett med rekordmange deltakere og et stort publikum. Hva er det med hundekjøringen, som fascinerer stadig flere?

Tre turer Oslo-Alta

Langdistanse hundekjøring handler om å tilbakelegge store distanser i krevende vinterterreng, på kortest mulig tid. På Femundløpet konkurreres det i tre ulike distanser og klasser: Det er en juniorklasse for de yngste på 200 kilometer, som kjøres med seks hunder. En distanse på 400 kilometer, med inntil åtte hunder foran sleden. Den lengste distansen er på 600 kilometer, med maks12 hunder foran sleden.

Før de store langdistanseløpene trenes hundene et sted mellom 400 og 500 mil. Det er en distanse som tilsvarer tre turer fra Oslo til Alta.

Potesokker for tjue tusen

Mange hundekjørere kjøper hundesokker for over 20.000 kroner i året. Det er bare småpenger, sammenlignet med utgiftene til fôring. Hver hund forbrenner opp mot ti tusen kilokalorier i døgnet på sitt mest aktive. Se for deg ti store hamburgere, med pommes frites  og brus . Da har du et bilde på hvor mange kalorier det er snakk om.

Det er kjøtt, tørrfor, fiskeolje og andre tilskudd av god kvalitet som blir brukt som næring til trekkhundene. Kun det beste er godt nok for hunder som skal prestere dag og natt over lengre perioder, og restituere fort mellom øktene.

Det er ikke mulig å leve av å være konkurransekjører i Norge, om man ikke har uvanlig lukrative sponsoravtaler. Premiene på løp er beskjedene, mens utgiftene for å holde et konkurransespann i gang gjennom en hel sesong er store. Å bli rik på penger er med andre ord ikke drivkraften, men rik på naturppplever blir man.

Får ikke hjelp

Underveis i løpet skal kjørerne innom ulike sjekkpunkter, hvor det er lagt opp til at hundene og kjøreren kan hvile. Her er det vann, og depotsekker med hundemat og utstyr til hundene. På sjekkpunktene er det viktig at kjøreren er effektiv, slik at bikkjene får lengst mulig hviletid og best mulig restitusjon. Kjørerne legger hundene på et underlag av halm, gir de mat, masserer muskulaturen, smører poter, og tar på hundene varmedekken. De har ikke lov til å få hjelp til disse oppgavene, og hundestellet har alltid førsteprioritet, uansett hvor sliten, kald eller sulten kjøreren er.

Alle hunder blir nøye sjekket av veterinærene på sjekkpunktene, og trenger noen mer hvile, blir hundene tatt ut av løpet og tatt hånd om av teamet til kjøreren. Det er ikke lov å sette inn «innbytterhunder» underveis i løpet.

Alle kjørere må ha et handlerteam. Handlerne har lov å bistå kjøreren med det meste, foruten hundestellet, slik som matlaging, tørking av klær, strategi og løpsoppdateringer og et sted å sove.

Løpet stopper aldri

Arrangørene har på forhånd bestemt en hviletidspott for løpet. Det er et minimum antall timer som ekvipasjene må stoppe på bestemte sjekkpunkter. Strategien i hundekjøringen handler om hvordan du velger å disponere farta og kreftene i spannet, hvor mye hvile du tar ut utover den obligatoriske hvilen, og hvor du velger å hvile. Kanskje er det ikke alltid best å hvile på sjekkpunktene, men heller hvile på sporet, hvor konkurrentene ikke kan følge med på deg.

Konkurransearenaen i hundekjøring er uforutsigbar, og det er ofte mye vær. Å ta de riktige valgene i forhold til det føre, vær og temperatur er avgjørende for sluttresultatet.

Det som gjør langdistanse hundekjøring ekstra spennende er at løpet aldri stopper. Det er alltid noen hundespann i bevegelse, og det konkurreres dag og natt, non-stop, til alle spannene er i mål.

Mentalt og fysisk krevende

Vinterstormer, store snøfall og ekstrem kulde er vær som forekommer ofte på langdistanseløp. Kjøreren har med seg utstyr i sleden for å kunne ta vare på seg selv og hundene om været skulle bli så ille at kjøreren må stoppe og avvente situasjonen. I 2015 skapte stormen «Ole» problemer, og mange deltakere lå i vindsekken ute i terrenget, og ventet på at stormen skulle løye. Vinden gav seg derimot ikke, og situasjonen ble etter hvert så uavklart og kritisk, at arrangørene måtte avlyse løpet, og fokusere på å få alle ekvipasjene i sikkerhet. Det er hører likevel til unntaket at været blir så ekstremt at løpene må avlyses. Både bikkjer og folk har trent for å kunne takle det meste av vær, selv om det til tider er svært vanskelige forhold.

Avhengighetsskapende blodslit

Det mest krevende for hundekjøreren er ofte søvnmangelen. Det blir gjerne ikke mer enn et par timers søvn i døgnet. Kjørerne skal først og fremst prioritere hundene og stell av dem, og egensøvn kommer i annen rekke. Det er derfor ikke uvanlig at hundekjørere blir så trøtte at de hallusinerer og ser syner, eller rett og slett sovner, og i verste fall faller av sleden.

Det er et blodslit på mange måter, likevel kommer de samme deltakerne tilbake år etter år. Mange trekker fram naturopplevelsene, samspillet med hundene og det gode hundekjørermiljøet som årsaken. For langdistanse hundekjøring forener natur, dyr, mennesker og mentale-og fysiske utfordringer på en unik måte. Det anses for å være like mye en indre reise, som en ytre, hvor kjørerne virkelig blir kjent med hvem de er, i de mest ekstreme situasjonene. Det er for mange veien som er målet i langdistanse hundekjøring.

Firbeinte toppidrettsutøvere

Det er trekkhunder som er avlet spesifikt for langdistanse som benyttes på langdistanseløp, oftest Alaska husky. De overgår så å si alle andre landlevende pattedyr med sin evne til å tilbakelegge store avstander på kortes mulig tid. Hundene er født til å løpe, og bikkjene som stiller til startstreken er som toppidrettsutøvere å regne.

Fakta:

  • Langdistanse hundekjøring er en utholdenhetsidrett som pågår dag og natt under krevende forhold, hvor det handler om å tilbakelegge store distanser på kortest mulig tid
  • Det er en kostnadskrevende idrett, hvor utgifter til hundemat og utstyr står for det meste av utgiftene. Bare potesokker alene, som brukes for å beskytte labbene mot såkalte langdistansesprekker, kan koste over 20.000 kroner i året
  • En løpshund forbrenner enorme mengder kalorier, opp mot ti tusen kilokalorier i døgnet, noe som i menneskemat tilsvarer minst 10 feite hamburgere
  • Hundekjøring som sport oppstod som sledekjøring i Alaska og det nordlige Canada rundt 1910. Noen år senere, på slutten av 1920-tallet, ble de første konkurransene arrangert her hjemme, i regi av Forsvaret.
  • I sledekjøring er det tre ulike disipliner; sprint, mellomdistanse og langdistanse. Femundløpet er eksempler på sistnevnte disiplin, hvor mye handler om å holde tempoet i spannet nede, slik at hundene kan holde på dag og natt
  • De største løpene i Norge er Femundløpet (400 og 600 km) og Finnmarksløpet (500 og 1000 km).
  • Iditarod er verdens lengste hundeløp (1600 km) og arrangeres i Alaska.
Vis mer

Relaterte artikler

Close