Vinterdans: Advent – den psykedeliske, fine tida!

Desember. Is, holke, håpløse forhold. Snart sesongstart. Skal man la frustrasjonen ta overhånd, eller er det mulig å forholde seg rolig?

Av Marit Beate Kasin // Vinterdans.com. Bildet over: Et 20-talls små og store huskyer løper fornøyd på jordet, totalt ubekymret over isete forhold i løypene. 

 

Kjenner du at det du får litt høge skuldre av å tenke på at det bare er tre uker til sesongstart? Og ute er det bare is og hålke? Er desember for kort og hektisk, snøen for fraværende og nervene i helspenn? Maser kollegaene om julebord, mens alt du kan tenke på er Yr og hvor langt det er til den nærmeste hvite flekken? Blir du litt frustrert over at enkelte ringrever dundrer 90 mil i uka, mens du selv desperat forsøker å få til 90 mil i løpet av hele måneden? Får du lyst å rive deg i håret når du ser statusoppdateringer med masse snø og sledeføre på Facebook, uten at det står hvor det er!?

Om svaret er ja, skulle jeg skulle likt å si noe fornuftig som kan hjelpe, men alt jeg har er en konstatering av at nå er det snart jul igjen, den psykedeliske, fine tida, hvor vi karrer oss fram i mørketida på hålka mot sesongstarten, som plutselig bare er noen dager unna. Historien gjentar seg. Det er en slags oppmuntring i det. Det er ikke første gangen vi møtes mentalt i vår desperasjon i midten av desember. Det er bare å trekke pusten, og vite at det ordner seg. I det minste pleier det ofte å komme noen store snøfall i uka mellom jul og nyttår, eller på løpsdagen, som i fjor, da bøtta det ned minst en halv meter under Gausdal maraton!

I hundegården hjemme er det ingen bekymring. De ser ut til å nyte noen dager med litt ekstra ro. Det er det som er så fint med de firbeinte. De tenker ikke på det de ikke har: Er de på trening, løper de med liv og lyst. Er de hjemme, ligger de på ryggen i halmen og snorker. Livet er enkelt med sånn innstilling.

Vi er for så vidt heldig som kan velge hva vi skal tenke. Det er stor frihet i det. Akkurat nå kan vi for eksempel tenke på at et par dager ekstra hvile ikke ødelegger noe som helst. At vinteren kommer, og at det faktisk er helt greit å ha en kveld eller to innendørs, uten å trene hunder. Vi kan minne oss selv om at livet egentlig er ganske greit, og at vår eksistens ikke står og faller på femmilsturene vi skulle kjørt. Vi kan tenke oss vekk fra magesår og frustrasjon og bestemme oss for at hundekjøring skal være noe positivt, noe givende og moro, både for oss og for bikkjene.

Eller ta en valium. Det er enklere. God advent! 

FullSizeRender.jpg

 Vi har hatt en brøytetur i år. Da så det slik ut. Vi lever lenge på den. 


Tagger
Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close