Vinterdans: Lavo- og hiacebohem på Flye

Se for deg at du er invitert på årets megafest med mat, drikke og glade mennesker. Se så for deg at du ikke reiser på den festen, men i stedet ligger i en sovepose bak i lasterommet på en trofast Toyota Hiace i 15 minusgrader med primusen på full guffe. Da er det lett å forestille seg at du kanskje vil spørre deg selv hva i alle dager du driver med?

Av: Marit Beate Kasin. Foto: Kennel Vinterdans/ Roy Myrland langsveien.no

Teksten fortsetter under bilde
Vinterdanshund.JPG

 

Fri fra normer

Definisjonen på bohem er en «person som lever et fritt liv ubundet av gjengse moralnormer».  Og de siste ukene har jeg nok følte meg nokså fri fra alminnelige moralnormer, uten at jeg tenkt på det i akkurat denne ordvendingen. 

Hver ledige kveld og helg de siste ukene har jeg bodd til fjells, på Valdresflye, den eneste plassen i vår landsdel med snø. (Inntil slutten av november – da kom endelig snøen hjemme på åsen også.) På flye har en liten håndfull hundekjørere fra fjern og nær slått seg ned, med lavvoer, telt og biler for å trene hundespann. Vi har kjørt i tjukkeste tåka, uten å se mer enn de to bakerste hudene i spannet, men også fått dager med strålende solskinn og stille vidde.  Det er et annerledes liv, som jeg fortsatt er like forundret og fascinert over.

Teksten fortsetter under bilde
Maritsitting.JPG

 

Det er som om mange av de vanlige normene opphører i langdistanse hundekjøring; døgnrytme, slik vi kjenner den, eksisterer ikke. Det er like naturlig å trene bikkjene klokken 02 om natten som klokken 16 om dagen. Det er ingen som ser rart på deg om du legger deg baki bilen for en powernap, men heller ingen som bryr seg om du ikke sover på noen døgn – det er tross alt greit å venne seg til hvordan det blir på løp.

 

Begrensninger og bekvemmelighet

Det som mange folk oppfatter som begrensinger, som for eksempel vind, mørke og kulde, biter visst ikke så godt på hundekjørere. For her tvinges du sakte, men sikkert til å kvitte deg med begrensninger og bekvemmelighetsbehov. Hundekjøring lærer deg fort at vi mennesker ikke nødvendigvis trenger å være varme, mette og ligge uthvilte på sofaen til en hver tid. Vi er skapt til å takle mye mer, til å leve mer i kontrastene. Det ligger en egen frihet i det å ta inn alt naturen har å by på, og vite at man takler det, selv om frihet kanskje ikke er det ordet som vi bruker mest i november og desember, når hver ledige time går til trening og stell.

Teksten fortsetter under bilde
Snacking.JPG

 

Det er mange som dedikerer seg hundre prosent til et prosjekt, enten det er sjakkspillere, næringslivstopper, fotballspillere eller skiatleter. Jeg har møtt mange av de sistnevnte i tåkehavet på Flye de siste ukene. Som lydløse skygger farer de rundt og rundt på ski, en økt om morgenen og en ny økt om kvelden, hver eneste dag.  Det er alltid fascinerende å spørre hvorfor? Hvorfor velger man ikke bare den enkleste vegen? Hvorfor slite og yte når man kan være på fest og nyte?

 

Forenes av målet

Spørsmålet er kanskje ikke mulig å gi et godt svar på, men ofte er de tingene du må jobbe mest for i livet ditt, også er de tingene som har mest verdi. Det som virkelig betyr noe, handler sjeldent om materielle ting. Vi kan sikkert alle relatere oss til hvordan det føles å sette seg et mål, gjøre jobben for å komme dit, og til slutt klare målsetningen, eller i det minste vite at du gjorde alt du kunne for å klare det…

Teksten fortsetter under bilde
Teamfrombehind1.JPG

 

Så, det er vel det som forener oss der oppe på Flye. Målet, og vegen mot dette.  Slikt kan jeg tenke på, mens jeg kjenner kulda krype ned i posen, og ser stjernene blinke på utsiden av bilvinduet.

Teksten fortsetter under bilde
team1.JPG

 

Jeg føler meg fri, inntil jeg registrerer, til min fortvilelse, at skyvedøra på hiacen har fryst fast…

Lik oss på facebook!

Tagger
Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close