Vinterdans: Dagen da jeg holdt på å ta livet av en veterinær

Det har vært en interessant uke. Jeg har lært masse om hundene mine fra våre spanske gjester; veterinærene Jose Bautista og Nuria Otero Queijas. Men det dukket også opp situasjoner jeg vil huske. Lenge.

Av Marit Beate Kasin // Vinterdans.com. Bildet over: Veterinær og kiropraktor Nuria Otero behandler hundene etter trening.

Jose og Nuria jobber begge med kiropraktikk og akupunktur på hund, og har lang erfaring med brukshunder og sledehunder, fra blant annet Femund- og Finnmarksløpet. De kom til Norge som foredragsholdere på Hundekjørerseminaret, og bodde noen dager hos oss.

Du ser det når de går

En av øvelsene vi har gjort er å ta hver enkelt hund med i bånd, og se på bevegelsesmønsteret når de går. Er det noe asymmetrisk i bevegelsene? Belaster hundene alle fire beina likt? Hvordan er stegavviklinga, er det noen form for kompensasjon i bevegelsene?

Den samme øvelsen gjentok vi når vi kjørte hundene i spannet. Jeg ble utfordret på de små detaljene, og testet på om jeg klarte å identifisere de. Det var lærerikt.

Vi jobbet såpass mye med hver enkelt hund, at vi har fått et bilde av den enkeltes fysikk. Vi kartla triggerpunkter, og de vanligste problemene hos en sledehund. For alle har «noe» ifølge veterinærene, enten du er idrettsutøver, hest, katt eller langdistanse løpshund vil det alltid være mindre skavanker, låsninger eller øm muskulatur. Utfordringen er å bli klar over det og jobbe forebyggende, slik at det ikke blir noe mer – noe som går ut over prestasjonen.

Ikke alt går etter planen

Det faglige utbyttet har med andre ord vært stort den siste uka, men ting går ikke alltid etter planen på alle områder. Noen uforglemmelige episoder har det blitt. Blant annet den natta Jose banker på døra og forteller at samboeren hans er i ferd med å føde. Det blir livlig stemning, reineste såpeoperaen utfolder seg de neste timene, og vi haster i bilen og får han på flybussen til Gardermoen – bare noen timer etter at han landet i Norge. Han rakk heldigvis å få med seg fødselen.

Eller som den morgenen hvor jeg ville vise min takknemlighet til Nuria, og invitere henne med på treningstur hvor hun fikk kjøre eget spann. Hun har studert hundrevis av sledehunder og deltatt som veterinær på en rekke løp, men har til gode å kjøre hund selv. Hun var full av forventninger til treningsturen, da vi klargjorde i alt 17 løpskåte hunder, som hadde stått i ro litt for lenge under seminardagene.

Saken fortsetter under bildet.

Bikkjene_er_like_forn-yde_uansett_hvor_mye_kaos_de_skaper..jpg

Bikkjene er like fornøyde, uansett hvor mye kaos de skaper.

Takk og pris!

Jeg tok med meg ti bikkjer foran ATV, og besøket vårt fikk sju hunder foran vogna. Så bar det i veg ned innkjørselen. Jeg kommer halvvegs ned i bakken, før det første skriket høres. Jeg snur meg og ser til min forferdelse at det foregår de heftigste actionstunt bak meg, og Nuria spiller hovedrollen. Jeg skal ikke detaljbeskrivelse de neste sekundene, men si såpass mye at jeg så for meg at jeg kom til å bli anklaget for mord den dagen.

Vogna stoppet til slutt, langt ut på jordet, og jeg løp med hjertet i halsen for å kartlegge tingenes tilstand. Besøket reise seg heldigvis fra graset, like hel, og jeg kunne puste. Bikkjene var like gira, og de fleste løse deler ble raskt samlet sammen. Sjuspannet ble sluppet løs, for å få vogna på rett kjøl igjen, og et par minutter forsvant før situasjonen var under kontroll igjen – trodde jeg … For da jeg snur meg, etter å ha koplet alle 17 hundene inn på et linesett foran ATV-en, ser jeg at den bakerste tispa er i ferd med å avslutte en hyrdestund med hannhunden ved siden av. De vet virkelig å gjøre det beste ut av enhver situasjon, og der henger bikkjene, mens vogna står på skakke, en spansk veterinær er i sjokk og 15 hunder hyler i ekstase over de siste minuttenes action!

Det er slike morgener man husker. Lenge.

Historien endte heldigvis godt, og midt i kaoset sto det tre søte valper oppe på tomta og fulgte med på oss. Jeg kikket på dem et par sekunder og tenkte at selv i de mest surrealistiske, kaotiske situasjoner så er alt helt greit … Jeg driver med akkurat det jeg liker, og det føles godt, uansett hvor galt det går noen ganger. Og takk og pris; jeg hadde ikke tatt livet av foredragsholderen!  

 

Lik Vinterdans på Facebook!

Tagger
Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close