Vinterdans: DNT-hunder i Langsua

Om bruk av løypene til DNT, forsøpling, halm i naturen og syndenes forlatelse.

Av: Marit Beate Kasin // www.vinterdans.com. Bildet over: Storkvelvbu i Langsua.

 

Det nærmer seg vinterferie, og da begynner ting å røre på seg i fjellet igjen. DNT, som har et unikt hytte- og løypenett i den norske fjellheimen, er i gang med å stikke opp ruter på kryss og tvers. Det er fast tradisjon nå, at jeg på denne tiden av året, treffer på Arvid Kampesveen fra Gausdal. I 25 år har han kjørt opp og stikket løyper for DNT i Langsua-området, og i år er han ute igjen. I løpet av helga skal så å si alle rutene være kvistet og kjørt opp i Langsua, forteller han. Det betyr et mylder av løyper og nye treningsmuligheter!

Saken fortsetter under bildet

Titrabue_ved_Vinstervatn..jpg

Titrabue ved Vinstervatn.

Kvista løyper

Det er alltid noe å se fram til at kvista rutene kommer på plass i februar. Det er sjeldent framkommelig her uten spor, særlig tidlig på vinteren, da det er løst og føyker fort igjen. Men på denne tida begynner været i fjellheimen å bli mer stabilt, det kommer skare og føret blir fast. Det er det vi drømmer om hele året. Suse fritt rundt, høgt til fjells. Og Arvid og de andre vi møter er bare positive. Vi bidrar til å holde sålen og sporet oppe, og folk flest syns det er artig å møte på et hundespann i ny og ne. Det er viktig å bevare dette gode forholdet til de andre i fjellheimen. Det er ikke alle steder at hundespann er ønsket i kvista løyper.

Saken fortsetter under bildet

Nybua_i_Heimdalen.jpg

Nybua i Heimdalen

Vi har syndet!

Vi forsøker å spille på lag med kommunen, grunneiere, fjellstyret og DNT. I Valdres trekkhundklubb har vi noen regler som sier litt om ferdsel i fjellet, hensyn til rein, krav om å plukke opp søppel og oppføre seg skikkelig. Vi skal bruke naturen, men ikke forbruke den. I nasjonalparker og verneområder som Langsua er det enda viktigere å ferdes sporløst. 

Men vi har selv syndet flere ganger, og flere med oss, kanskje mest av tankeløshet. 

Fjellstyret har blant annet sagt at vi gjerne må bruke de åpne buene, men at hundespann ikke skal stalles opp ved hytteveggen. Tidligere år har vi selv hatt bikkjene stående rundt hytta, uten å tenke for mye på det, annet enn at det er fint ly for krapyla. Men logikken til fjellstyret er ikke vanskelig å forstå, og retningslinjene enkle og følge, så snart man er enige om hva de innebærer. 

Saken fortsetter under bildet

Oskampen.jpg

Oskampen.

Halm, høy, treull eller underlag?

Noe annet som har vært diskutert i vinter er camping og bruk av halm til bikkjene. Her har vi også syndet. Jeg liker å tilby hundene er tørt, lunt sted å ligge når vi overnatter ute under intensiv trening. Men samtidig er vi opptatt av å unngå å forsøple de flotte områdene, og har derfor søkt etter et bedre alternativ enn å rake halmrester inn i de sene nattetimer. Vi har kommet fram til at bruk av liggeunderlag, treull eller høy er best. Førstnevnte kan enkelt transporteres i sleden, treull er naturlig og enkel og brenne opp og høy er omsettelig energi for dyra, om det skulle ligge igjen noen rester etter opprensking. 

Ingen kan nekte deg å slå leir og overnatte ute, med eller uten hund, i eller utenfor nasjonalpark, men halmen kan med fordel byttes ut med liggeunderlag eller noe annet som griser mindre. Det har vi erfart kan være lurt.

Noe annet som er fint å unngå å stoppe på privat grunn, som fjellstuer eller støler. Det irriterer ofte de som eier, når folk tar seg til rette.

Det som er så fint er at hundekjørere kan ferdes tilnærmet sporløst og lydløst i fjellet. Kun potesporene avslører at noen har vært ute, og etter kort tid er selv de borte. Vi må fortsette å dyrke den sporløse ferdselen, ha respekt for naturen og hverandre og nyte livet til fjells. Den fineste tida er nå og ukene vi har i vente …

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close