Vinterdans: En måned etter målgang

Finnmarksløpet. Det har gått fire uker siden vi kom i mål. Fremdeles får jeg små øyeblikk av intens lykkefølelse, som her om dagen da jeg var på løpetur, hvor jeg bare måtte smile og juble; vi klarte det!

Av Marit Beate Kasin // Vinterdans.com

Det er mye å fortelle. Jeg har brukt tid på å hente fram historier fra løypa – det er vanskelig å forklare, men det krever en del å gjenfortelle opplevelsene – øyeblikkene som det foreløpig kun er jeg og bikkjene som kjenner til.

Mange spør meg om det var morsomt. Jeg syns ikke «morsomt» er et ord som best beskriver uka. Det var intenst, samtidig veldig monotont. Det var vondt. Mektig. Magisk. Og det var en opplevelse jeg har lyst å fortelle mer om, til alle dere som er fascinert av Finnmarksløpet, og som lurer på hvordan det er å kjøre over Vidda dag og natt, i seks døgn.

Som jeg ble fortalt på banketten; når graset blir grønt, er du klar for Finnmarksløpet igjen, og da husker du kun de gode historiene! Nå ligger det fortsatt bra med snø i Valdres, så jeg har noen uker på meg ennå, før den selektive delen av hukommelsen slår inn og alt blir en ukes lang solskinnshistorie. Og forsøker jeg å formidle det slik, får dere arrestere meg, for det var det absolutt ikke!

 

Lik Vinterdans på Facebook!

Tagger
Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close