Vinterdans: Sidesprang, septemberfokus og tusenlapper som flyr!

16 hunder, 672 tenner og noen irriterende ulveklør som ser ut til å overleve det meste… denne sommeren har tusenvis av kroner forsvunnet ut på tanntrekkinger, fjerning av ulveklør (har fortsatt flere igjen) og vaksiner både framme og bak.

Føyke: Så uskyldig kan en hund se ut etter å ha ødelagt hodeskjerm nummer to (derfor to halsbånd) og kommet seg ut av satellitt-tilværelsen. Fjerning av klør betyr noen dager med skjerm, det syns ikke Føyke noe om

Av: Marit Beate Kasin Foto: Marit Beate Kasin.

 

piper1.jpg
Piper: En av de første hundene vi kjøpte og fortsatt like spesiell som hun alltid har vært

 

En av hovedlederne våre har trolig gått med en råtten tann en stund før vi oppdaget det. Heldigvis gikk det fint å fjerne den, gjort på en halvtime og ikke store greia.  Det er lett å tenke seg hvor ubehagelig det er å gå med tannverk, så en tannsjekk nå og da er noe vi kommer til å innføre framover. 

 

vinterbilde1.JPG
Avslappa: Etter trening senker roen seg i hundeflokken.

 

Ellers ligger det en tjukkasbunke med vaksinekort og nye pass hjemme. Alle i kennelen har fått rabiesvaksine, ettersom vi har fått høre til stadighet at kjøreturen nordover blir adskillig triveligere om vi kjører via våre nordiske naboer. Hvor trivelig det kan bli i hundrevis av mil i en gammel Hiace lurer jeg veldig på, men det vil nå tiden vise. 

 

Det var mye fram og tilbake om vi skulle sette nesevaksine mot kennelhoste i år. Diskusjonen har gått lenge i miljøet, og det er sterke meninger både for og imot. Vi falt ned på å sette vaksinen, og holder vår lit til argumentet om at dette vil redusere faren for langvarig, kraftig angrep av kennelhoste, samt redusere smittepresset. Vi hadde en runde i vinter, hvor Femund 600 nesten gikk i vasken etter ukesvis med hosting. Lite er kjedeligere enn å få løp ødelagt av syke hunder. 

 

bilde1.JPG
Sidesprang: Sommeren har vært en fin tid for «sidesprang», som her ved foten av Matterhorn, men nå er det fullt fokus på hundetrening igjen. 

 

På veg til jobb i dag merket vi virkelig at høsten har festet grepet. Bare 4-5 grader, tåke og skarp luft. Jeg jobber med å omstille meg fra sommer og egotripp. Det er ikke til å legge skjul på at det er deilig med sommerferie og hunder som ligger langflate i sola ett par måneder – da får man gjort litt av alt det andre som livet har å by på. Derfor benyttet jeg anledningen i helga til en siste avstikker, mens hundene lå i «vaksinedvale».  Settingen for mine «sidesprang» er mye det samme som på hundeløp; en langdistanse løpekonkurranse i spektakulære omgivelser, med innlagte mat- og drikkestasjoner underveis, men denne gangen var det tobeinte som sto på startstreken. Opplevelsen er god, men de store emosjonene er fraværende. Det er mer «hobby» når jeg løper uten hunder i en lang rekke av pulshøye løpere, bak noen svette manneromper med gel- og sukkergasser i fritt utløp. Det er morsomt og en fin måte å pushe seg mentalt og fysisk, men det er ikke som hundekjøringa, hvor tårene plutselig kan trille under en treningstur om jeg tenker på en hund som har stått for en spesiell bragd, eller ser for meg målgangen på lange Finnmark. Hundene betyr noe mer – det er selve livet.  

 

gjengen1.jpg
«gjengen er så fin, så fin»

  

Så fra 1. september er det altså tilbake til den enspora hverdagen, hvor alt handler om å trene og pleie bikkjene. Jeg er ganske god på å være ensporet og gå «all-in» i det jeg driver med, og føler faktisk at det er avgjørende for å klare å trene et 100-mils spann etter jobb og fem mils daglig pendling. Det tar tid og det er like greit å stålsette seg på at alt det andre må legges til side de neste månedene. Det å jobbe dedikert mot et mål er noe jeg liker, og når jeg kan gjøre det sammen med krapyla mine, som jeg er hodestups fortapt i om dagen, er det enda bedre. Det finnes helt sikkert bedre trekkhunder, men lynnet, humøret og stemningen i gjengen er så fin, så fin.

 
 

Vinterdanslogoblogg1.jpg

Tagger
Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close