Glede fremfor resultat

Jeg får ofte spørsmål om hva målet mitt for sesongen er. Selv om jeg nevner både å ta gull i Norgesmesterskapet, og å stå på pallen i et Verdensmesterskap, prøver jeg alltid å få frem at det aller viktigste for meg er å ha en glede ovenfor sporten. For at jeg skal kunne prestere må jeg ha det gøy!

For noen år tilbake stilte jeg på konkurranser kun fordi jeg følte jeg måtte, ikke fordi jeg ville. Selv om resultatene var gode, ble jeg aldri helt fornøyd. Gleden rundt hundekjøring, eller gleden ved å konkurrere, var ikke tilstede. Jeg bestemte meg derfor å reise bort et år og få et år borte fra trening og hund- jeg var lei og umotivert. Dette året utenlands gjorde meg godt. Når jeg kom tilbake bestilte jeg valp og begynte å finne igjen gleden ved trening.

Her satt jeg på verandaen for å trene styrke. Bikkja kom, og bikkja fikk fokuset.

Denne valpen, Itec, er i dag 3 år. Sammen har vi de tre siste sesongene vært en del av landslaget i nordisk stil, vi har stått på pallen både på NM barmark og på snø, fått med oss en medalje i EM i Italia- og ikke minst; hatt det mye moro!

Jeg driver med hundekjøring fordi jeg liker å være ute sammen med hunden, ikke bare å vinne. Året rundt er jeg ute med hunden. Vi er ute og koser oss mange timer sammen- på sykkel, løping, kløvturer, snørekjøring og kos inne foran peisen. Det er disse timene jeg setter pris på sammen med hunden- ikke bare de 20minuttene vi er ute å konkurrere. For meg er hundekjøring en livsstil da hunden er med meg på alt jeg gjør.

De siste årene har mengden konkurranser i hundekjøring nordisk stil minket. Når jeg konkurrerte i rekruttklassen for 10 år siden var jeg med på konkurranser hver helg fra tidlig januar til midten av april. Med andre ord- masse moro hver helg i nesten fire måneder. Forrige sesong (2017/2018) derimot var det få løp, og jeg følte at hvert løp jeg skulle kjøre var et løp jeg måtte prestere. De få løpene som sto på kalenderen var enten NM, uttaksløp til EM i Italia eller EM. Jeg savnet den følelsen hvor noen av løpene kun var for moro, hvor ikke alt måtte klaffe 100% for å være fornøyd. Ved at alle løpene man skal kjøre er viktige løp legger man et stort press både på seg selv og på bikkja. I vinter måtte jeg stille på uttaksløp med streptokokker og antibiotika- jeg visste at hvis jeg ikke stilte på uttaksløpet fikk jeg ikke konkurrere i Europamesterskapet i Italia. Jeg valgte å risikere å bli syk resten av sesongen, fordi det var den eneste muligheten jeg hadde for å kunne reise til EM. Det jeg vil få frem med dette er at mye av gleden blir borte, når jaget etter resultater er størst. Selv om jeg elsker å konkurrere om viktige medaljer, ønsker jeg meg også flere løp hvor man kan ha senkende skuldre og kose seg med hunden i løypa!

Veldig fornøyd med EM bronse Italia 2018.
Selv om man ikke alltid er fornøyd med resultatet er det viktig å være positiv og blid til bikkja i mål!

For meg handler ikke hundekjøring om å kun kjøre fort. Selvfølgelig ønsker jeg å prestere på de viktigste løpene- det er jo tross alt det jeg trener for hele året, men samtidig må jeg ha en glede ved å drive med hundekjøring.

En konkurransedag for meg starter med nervøsitet og høye forventinger til meg selv. Disse tankene klarer jeg ikke å gi slipp på før startskuddet har gått. Når det har blitt telt ned «5-4-3-2-1» har jeg kontroll, jeg vet hva jeg skal ut på og jeg vet at hunden vil gjøre sitt beste for meg. I mål vil alltid hunden være førsteprioritet, men tankene om resultatet tar fort fokus. Når resultat kommer er man enten fornøyd eller litt skuffa. Det beste med å konkurrere med hund er at hunden alltid vil være fornøyd. Selv om det har skjedd noe underveis i løpet, eller at konkurransen ikke gikk akkurat slik man hadde tenkt, så står bikkja og logrer med halen med en gang vi krysser målstreken- bikkja vil alltid være fornøyd med din innsats. Og det er denne gleden vi kjørerne også må ha. Jeg mener at når vi har det moro, smitter det over på hunden- og gode resultater vil komme som et resultat av denne gleden.

Vis mer
Close