Flått hos hund

Skogmann, skogbjørn, skaubjønn, saueflått, hundeflått, blodmidd, hundemidd, oreflått, orelus, einerlus, kinnflått, lyngflått, lyngbobb, hasselflått, hatleflått, tikk, hantikk, sugar, bitar, påte, stygging, stakkar, festing, krekse, skogtroll. «Kjært barn» har mange navn. Flåtten får stadig større omtale i mediene, men hvor farlig er den egentlig for hunden?

Publisert i Hundekjøring nr. 4 2011. Hundehelsespalten skrives av veterinærene ved Nannestad- og Gjerdrum Dyreklinikk: Stine Anett Dæhlen, Linda Haukenes (denne artikkelen), Camilla M. Larsen, Svein Stueland og Ane Todnem. 
Bildet over: Flåtten fester seg gjerne på steder med lite hår.


På klinikken får vi ofte spørsmål om flått og flåttbehandling. Eiere lurer på hvordan de best kan beskytte dyrene sine mot flåtten og sykdommene den kan overføre. Mange er også bekymret- for at hundene deres er smittet. Symptomer på flåttsykdommer kan variere, og være uspesifikke. Hvis hunden har vært i kontakt med flått og har symptomer som kan oppstå ved flåttsykdom, eller eier rett og slett ønsker å teste om hunden er smittet, tar vi en blodprøve. 

Mange er heldigvis ikke smittet, men golden retrieveren Sputnik var en av de uheldige. Sputnik hadde vært på ferie på Sørlandet og eieren hadde plukket av han 10 flått. En ukes tid etter dette begynte atferden hans å forandre seg. Hunden som vanligvis satt parat ved matfatet når klokka tikket mot middagstid, lå nå heller og sov på teppet. Han gikk stivere på tur og trakk ikke like mye i båndet som vanlig. Da hunden kom inn til klinikken- var han så dårlig i bakparten at han ikke klarte å gå, og måtte bæres inn døra. Eiers informasjon om flåtten gjorde at han straks ble testet mot flåttsykdommer.- Blodprøven bekreftet mistenkt diagnose,- Anaplasmose. Intensiv antibiotikaterapi ble satt i gang, og dagen etter var han på beina og sitt gamle jeg igjen. Det er viktig å komme raskt igang med behandlingen for god prognose.

Forebyggende tiltak
Flåtten er et relativt stort blodsugende- middedyr. Det er registrert omtrent 800 flåttarter. De fleste finnes på ville dyr, mens rundt 80 arter er kjent fra husdyr. I Norge er det påvist 12 arter. Flått kan overføre en rekke sykdomsfrem-kallende virus, bakterier og parasitter. I tillegg kan de føre til blodtap, lokale hudirritasjoner og hypersensitivitet. Enkelte arter har giftstoffer i spyttet som virker på nervesystemet og gir dødsfall. Flått skaper størst problemer- i tropiske/subtropiske land.

Skogflåtten er den viktigste smitte-sprederen blant blodsugende midd og insekter her i landet. Norges beliggenhet og klima har til nå gjort det vanskelig for flått og dermed flåttbårne sykdommer å etablere seg. En økt trafikk av både mennesker og dyr over landegrensene vil true denne naturlige barrieren. For å unngå at flåttbårne sykdommer som er vanlige i andre land skal etablere seg i Norge, er det svært viktig å behandle reisende dyr med profylaktisk flåttmiddel. 

Ved å behandle hunden med et effektivt legemiddel som forebygger- flåttangrep, reduseres risikoen betraktelig for å utvikle flåttbårne sykdommer. Hos dyrlegen får man kjøpt godkjente legemidler. Et flått-halsbånd har effekt i 5-6 måneder mens påflekkingsvæske varer omtrent én måned.  

Vri eller dra den ut
Oppdager man flått på hunden bør den fjernes med en gang. Ikke følg gamle råd om å smøre inn flåtten med smør, oljer, fett, sprit etc. da dette faktisk kan virke mot sin hensikt. Det tar lenger tid før flåtten fjernes og det kan også fremprovosere at flåtten støter opp sitt eget mageinnhold (inkludert smittestoffer!) og overfører dette til verten. Jo raskere flåtten fjernes, desto mindre er risikoen for smitte. Flåtten kan fjernes med fingrene, med flåttpinsetter eller med en helt vanlig pinsett. Den fjernes ved å gripe så langt ned mot flåttens hode som mulig og vri eller dra den rett den ut. Det har liten betydning om noe av flåttens biteredskaper blir sittende igjen. Hvis man er i et område med mye flått, bør man lete gjennom hundens pels hver dag. 

Ta kontakt med veterinær hvis det er mistanke om flåttbåren sykdom. En blodprøve vil avdekke om hunden har vært i kontakt med sykdomsfremkallende bakterier eller virus. En positiv blodprøve, kjent eksponering for flått og kliniske symptomer vil vanligvis diagnostisere sykdommen.

Saken fortsetter under bildet.

BIldet over: Når hunnflåtten er ferdig å suge blod, slipper hun seg ned på bakken hvor hun legger en klase med 2000-4000 egg. Flåtten på bildet er full av blod, så den vil ikke gå på en ny vert. 

FAKTA OM FLÅTT

Skogflåtten (Ixodes ricinus) finnes i store deler av Europa og er den flåtten vi kjenner som vanlig her i landet. I Norge er den vanligst langs kyststrøkene fra sør og til sørlige Nordland, fordi den trenger relativt høy temperatur og fuktighet for å utvikle seg. Den finnes også spredt innover lavlandsstrøkene på Østlandet. I tillegg kan den forekomme på utypiske steder fordi den kan spres med fugler. I sommer­halvåret kan parasitten finnes på mennesker og de fleste husdyr. Flåtten er sensitiv for tørke om sommeren og er derfor mest aktiv om våren og høsten. Flåtten har fire stadier; egg, larver, nymfer og voksne. Utviklingen foregår hovedsakelig på bakken, men for at et stadium skal kunne utvikle seg videre til neste, er det avhengig av å oppsøke en vert for å suge blod. Flåtten søker oppover i vegetasjonen og sitter klar på gress og busker, for å vente på at et dyr eller en fugl kommer­ forbi. Når blodsugingen er ferdig vil flåtten søke ned mot bakken,­ og utvikle seg til neste stadium der. På denne måten utvikler larvene seg til nymfer og nymfer til voksne hanner og hunner. Av de voksne­ stadiene er det kun hunnen som suger blod. Hannen oppsøker hunner som suger blod, parer seg med dem, og dør kort tid etterpå. Hunnene legger en klase med flere tusen egg på bakken, som blir nye larver. Det er gjerne de voksne flåttene som finnes på hund, de kan krype opp til en meters høyde i vegetasjonen.­ Larvene og nymfene kryper ikke like høyt, og fester seg oftere på mindre dyr og fugler. Utviklingstiden varierer med klima og temperatur, og man regner med at utviklingen fra egg til voksent stadium tar tre år under norske forhold. Flåtten overlever vinteren ved å gjemme seg under vissent løv og gress.  

Flåtten suger helst blod på tynnhudede steder som på hodet, lysken, albuene. Under blodsugingen injiserer flåtten spytt som inneholder komponenter som hindrer at kroppen utviklere en betennelsesreaksjon mot flåtten og at blodet koagulerer. I spyttet kan det også finnes parasitter, bakterier og virus. Under blodsuging kan tarminnholdet til flåtten overføres til vertsdyret, noe som også kan føre til smitte. 

Bakterien Borrelia burgdorferi kan gi sykdommen borreliose hos hund i Norge. Veterinærinstituttet rapporterer om to studier i områder der skogflåtten er vanlig. Henholdsvis 14 prosent og 27 prosent av hundene i disse undersøkelsene har vært i kontakt med borreliabakterien og har utviklet antistoffer mot denne. 

Sykdommen kan ytre seg ved nedsatt allmenntilstand og appetitt, feber, lammelser, leddbetennelser, muskelstivhet, halting og nedsatt nyrefunksjon. Hos hund blir sykdommen­ ofte ikke oppdaget før lenge etter infeksjonen, siden det ringformede utslettet som opptrer ved human borreliose, enten ikke opptrer eller ikke blir oppdaget. Inkubasjonstiden, dvs. tiden fra hunden blir smittet til sykdommen bryter ut, kan være flere måneder. De fleste hundene som smittes utvikler ikke symptomer og behøver ingen behandling.

Sykdommen Anaplasmose, som forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum, kan også overføres med flått. Veterinærinstituttet informerer om en studie gjort i Aust-Agder hvor det ble det påvist antistoffer mot bakterien hos 10 prosent av hundene. Hunder som blir syke er ofte allment påkjente med feber, slappe, har nedsatt appetitt og de kan ha vansker med å bevege seg. Som ved borreliose utvikler ikke alle smittede hunder sykdom. Verken borreliose eller Anaplasmose kan smitte fra hund til hund eller fra hund til menneske. Hunder som blir syke av disse bakteriene kan behandles med antibiotika.

Flåttoverført hjernebetennelse (TBE-tick borne encephalitis) forårsakes­ av et virus. Veterinærinstituttet informerer om to studier fra Agderfylkene som viste at henholdsvis 23 prosent og 16 prosent av hundene hadde vært i kontakt med viruset og utviklet antistoffer. Heller ikke alle hundene som blir smittet med virus utvikler symptomer. 

Symptomene på hjernebetennelse er feber, sløvhet og ukordinerte bevegelser. I alvorlige tilfeller kan hunden få kramper og lammelser. Hvis disse symptomene utvikler seg videre er prognosen svært dårlig. Det finnes ingen behandling mot virus, men syke hunder kan behandles med lindrende medisiner. 

Den brune hundeflåtten, husflåtten (Rhipicephalus sanguineus) er en flått som får stadig mer oppmerksomhet i mediene. Den var opprinnelig afrikansk,­ men er importert til mange europeiske land, blant annet England og Danmark. Den har også vært oppdaget på importerte hunder som har kommet til Norge, og vil trolig kunne komme til landet transportert med bagasje. Denne flåtten kan etablere seg innendørs i hus, kenneler etc, men vil ikke overleve utendørs om vinteren i det norske klimaet. 

Denne flåtten er mer kastanjebrun enn den vanlige flåtten. Den har også lengre bein, og er derfor raskere. De forskjellige stadiene hos denne flåtten kan bare utvikle seg ved temperatur over 20 °C. Ved optimal temperatur (25-30 °C), vil hele utviklingssyklusen kunne gjennomføres på to måneder. 

Husflåtten tåler et langt tørrere klima enn skogflåtten. Hus og kenneler kan bli sterkt nedsmittet og alle stadiene av flåtten finnes gjerne på hunden. For å bekjempe husflåtten kreves langt større tiltak enn for skogflåtten. Hjelp av skade­dyrbekjempere kan være nødvendig. Det er ofte sekundærinfeksjoner med bakterier etter sårene som flåtten etterlater. Denne flåtten kan i varmere land overføre alvorlige og i verste fall dødelige sykdommer til hund. Husflåtten kan også overføre flere sykdommer til mennesker. 

Piggsvinflåtten (Ixodes hexagonus) er vanligst hos dyr som bor i hi eller jordganger. Flåtten finnes på Østlandet og langs kysten på Sørvestlandet. Flåtten finnes på piggsvin, grevling, mink, oter og rev, og kan også forekomme på hund. Denne flåtten kan være bærer av og smitte hund med parasitten Hepatozoon canis, som finnes i middelhavslandene. 

Dermacentor reticulatus, en flått som finnes i sørlige del av Europa, kan overføre Babesia canis til hund. Her i landet er den kun påvist hos én hund.


Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close