Innlegg: Går keiseren fortsatt uten klær?

Med dagens avlspraksis påfører vi enkelte individer store plager, og enkelte familier stor sorg og bekymring, mener veterinær Geir Erik Berge. Etter å ha lest en utgave av bladet Schäferhunden tar han for seg begrepet hunderaser, rasestandarder og avlsarbeid.

Av: Geir Erik Berge, dyrlege, spesialist i hunde- og kattesykdommer. Fra Hundekjøring nr. 1 2014. Bildet: Donna var en flott schäferhund­tispe etter et av landets mest kjente oppdrett, men dessverre belastet med flere sykdommer.

Les også tilsvaret til Liv Evjen, eksteriør- og mentaltestdommer

I bladet Schäferhunden for en tid tilbake (nr. 4-2011, side 49) kunne vi se bilde av «beste valp» etter et valpeskue. På bildet ser vi en valp stå i en svært uheldig ufysiologisk (anatomisk utforming som ikke gir korrekte belastningsforhold) stilling, med svært fallende kryss, og bakbena med en unormal bøyd stilling i både knær og haseledd. Den ser nesten ut som om den halvveis sitter og skal gjøre fra seg. Stakkars valp. Med slik uheldig anatomisk utforming ligger den an til fysiologiske feilbelastninger i både bakre korsrygg, hofteledd, haseledd, og ikke minst kneledd og deres korsbånd. Her kan det være duket for mange dyrlegebesøk i fremtiden. 

Ser vi på andre bilder i samme nummer av voksne hunder, blir vi ikke i tvil om hva som er tidens motelune når det gjelder bakparter: De samme ufysiologiske fallende kryss.

Moteluner

Er den vakker sier du? Følger den standarden? Hvilken standard? En for individet ufysiologisk og sykdomsdisponerende utforming, som noen mennesker dessverre synes er vakker? Skal enkeltindividet lide for menneskers motelune, ganske løsrevet fra all kunnskap om anatomi, fysiologi, patologi og kunnskap om sykdomsdisponerende faktorer?

I Kina snørte man føttene til småjenter så de ble deformert, fordi mennene syntes dette var nusselig og flott å se på. Hva gjør vi når sunn fysiologisk utforming ikke passer inn i motebildet? 

På hvilket grunnlag er dette beste valp? 

Beste valp med hensyn til en robust og god psyke, med en fysiologisk velfungerende kropp med minimal fare for utvikling av belastningssykdommer og minimal forekomst av arvelige lidelser (som for eksempel schäferhundrasen har blitt påført gjennom systematisk fremavling, riktignok basert på uvitenhet om biologiske spilleregler)? 

Eller beste valp basert på menneskers oppfatning av hva som er vakkert etter et par runder i ringen?

Plager, sorg og bekymring

Vi hadde selv en flott omplassert schäferhundtispe etter en av landets mest kjente oppdrett. En fantastisk hund, bortsett fra at hun hadde sterk grad av hofteleddsdysplasi med massive forkalkninger, lumbosacralsyndrom med nervetrykk i ryggen, spondylose (forkalkning) i hele korsryggen, rheumastisme som gjorde at alle poteledd hadde forkalkninger, degenerativ myelopati (autoimmun sykdom i ryggmargen som gjorde at hun mistet kontroll over motorikken og etter hvert ble lam i bakparten) og selvfølgelig en kraftig allergi, slik som så mange andre schæfere.

Men bortsett fra dette var hun altså en fantastisk hund, og for en stamtavle! Alle forfedre og -mødre var meget høyt premierte.

Men nettopp fordi hun som individ var vår store kjærlighet, som de fleste hunder er for sine eiere, så er denne debatten så viktig. Fordi vi med dagens praksis påfører det enkelte individ store plager, og den enkelte familie stor sorg og bekymring. 

Gjennom smådyrpraksis i over 30 år, ser jeg dessverre hunder med tilsvarende problemer som vår egen, altfor, altfor ofte. 

Det store spørsmålet blir hvorfor har hun alle disse arvelige lidelsene?

Når skal noen tørre å si at keiseren går uten klær?

Variasjon er viktig

Utstillinger er flott for dem som synes det er gøy å gå på utstillinger. 

Bland bare ikke resultatene inn i avlsarbeidet. En såkalt rasestandard er en gruppe menneskers ønsketenkning om hvordan et individ skal se ut. 

Biologiens viktigste egenskap er variasjon. 

Variasjon innen alle egenskaper og også utseende. Biologisk variasjon er en nødvendighet for sunn biologi. Alle individer har defektgener. Men heldigvis har vi alle arveanlegg i dobbel dose, ett fra mor og ett fra far. Mors friske dekker fars defekter og fars friske dekker mors defekter – hvis de ikke er i familie med hverandre. Da er risikoen for at de har de samme defektene større. Jo mer innavl, jo likere genutrustning. Videre, hvis ett individ brukes veldig mye, vil dette individets gode egenskaper og defekter spres mye. Det kalles russisk rulett. 

Tenk om målet var at alle mennesker skulle være akkurat like høye, brede, se mest mulig like ut. Tenk om du var enten 5 cm for høy eller for lav til å kunne få barn, for ikke snakke om litt smal eller bred i skulderpartiet…

Misforstått fokus

I samme blad (side 30) oppsummerer en meget kjent og anerkjent dommer etter en utstilling: 

«De konkurrerende gruppene var ikke like kvalitets- og typelike. Her var foreldredyrene gjerne tyske importer fra totalt forskjellige blodslinjer, noe som igjen fører til at man ikke får stadfestet typen i sitt oppdrett.» (sitat slutt)

Hva slags mangel på genetisk konsekvensanalyse og totalt misforstått fokus er dette i avlsarbeidet innen en rase som er i dyp krise genetisk sett, både på grunn av opphopning av arvelige lidelser, uheldig anatomisk utforming og med stor forekomst av atferdsproblemer? 

Skjønner denne dommeren konsekvensen av hva hun faktisk forfekter? 

Det hun egentlig sier, er at man skal innavle for å stadfeste «typen i sitt oppdrett». Konsekvensen av å gjøre som hun sier, er at vi i tillegg til «typen» (innavlspreget) oppkonsentrerer arvelige lidelser, enten vi liker det eller ei. 

Fordi oppdrettere har fulgt denne type dommerråd, hadde vår hund, i likhet med svært mange andre hunder, en rekke alvorlige arvelige lidelser.

Hva er et sunt avlsdyr?

Ta en missekåring blant unge kvinner. Høye hæler, bikini og høy sminkefaktor. Sier dette noe om disse kvinnenes biologiske og arvelige kvaliteter som mødre og partnere, om arvelige lidelser, helse og sunnhet i neste generasjon? 

Skal de som vinner parres med bestefedre, fettere andre nære slektninger noen generasjoner for å få frem «familietypen»? Parr dem så med onkler, fettere og bestefedre i noen generasjoner og se hva som skjer helsemessig.

Et godt avlsdyr er et individ som har en sunn fysiologisk utforming, har færrest mulige arvelige disposisjoner for sykdom, har et godt og avbalansert gemytt, og som gir like gode eller bedre individer enn seg selv når det krysses med et individ med mest mulig forskjellige gener (=mest mulig utavlet). Disse egenskapene bedømmes ikke ved en runde i ringen på en utstilling. 

En viktig championregel: Å være internasjonal champion er flott, og behøver ikke være til hinder for at hunden kanskje kan brukes i avl…

Mangelfull forståelse

Om jeg stakk hånden inn i et vepsebol? Jeg ønsker meg innen vårt avlsarbeid en bevisstgjøring, kunnskapservervelse og ydmykhet i forhold til de biologiske spilleregler som gjelder innen genetikken. Ingen må la seg lure til å tro at utstillingsresultater sier noe om avlsverdi, og så basere utvalg av avlsdyr på dette. 

Gjennom 100 års utstillingsarbeid har vi systematisk avlet og oppkonsentrert et vell av arvelige lidelser i en forekomst uten sidestykke i livets historie.

Ikke av vond vilje, men av uvitenhet og mangelfull forståelse av biologiske spilleregler, og moteluner, fordi vi ensidig fokuserer på utseende og typer.  

Keiseren går naken

Fungerer dagens system sier du? 

Så tenk litt over hvorfor min hund hadde så mange forskjellige alvorlige arvelige lidelser samtidig som hun kun hadde topp premierte forfedre. 

Det blir ikke sånn av seg selv. Hun er dessverre ikke alene om denne opphopningen av sykdom.

Keiseren går naken. 

Vi har alle felles målsetning: 

Sunne friske hunder, med en god anatomisk utforming som tåler bruk, et godt gemytt, og færrest mulige arvelige lidelser. 

Utstillinger er en flott hobby. Bland bare ikke resultatene fra dette inn i avlsarbeidet. 

Skal vi lykkes må vi slutte å innbille oss at en runde i ringen med påfølgende utstillingsresultater gir oss informasjon om avlsverdi, innavlsgrad, og forekomst av arvelige lidelser. Vi må begynne å følge de genetiske spillereglene og ta genetikken på alvor. 

geir_erik_berge.jpg

Geir Erik Berge

Dyrlege, spesialist i hunde- og kattesykdommer. Geir Erik er fast bidragsyter i Hundekjøring, og skriver om dyrevelferd og hundehelse. 

geb@lifeline.no

Diskuter saken på vår Facebookside.

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close