Hunder som går seg stive

Det er forskjell på hunder som er stive av stølhet når de reiser seg etter hvile på sjekkpunkt og på hunder som utvikler et stivt ganglag underveis i en etappe.

Av: Charlotte Leschbrandt, Foto: Guro Storskjær

 

Sledehundmyopati

Sledehundmyopati er når hunden under aktivitet blir stiv i steget. Det kan ofte kamufleres av at den heller vil galoppere enn trave, eller at den kanskje virker litt sjanglete eller bare ser annerledes ut når den løper enn det den pleier aå gjøre. En eventuell galopp vil på en hund med tydelige symptomer se mest ut som kaninhopping, bakbena er mye mer samlet under galopp enn det som er naturlig. Bena er tilsvarende samlet i trav, slik at det ser ut som hunden har mye kortere steg enn den har til vanlig.

Etter å ha deltatt i over 10 år som løpsveterinær på ulike løp vil jeg anslå at denne lidelsen, i mer eller mindre alvorlig grad, er vanlig på hunder i løp.

Hos sledehund utløses det gjerne av anstrengelse, og kalles derfor også anstrengelsesutløst myopati/ rhabdomyolyse.

 

Symptom: kaffebrun urin

En nyere studie som ble utført på Finnmarksløpet i 2010, viste dessuten at forekomsten av myopati var langt høyere enn forventet, særlig i starten av løpet hvor det kjøres fort, sporet kan være opptråkket og tungt, og man ofte dropper hvilen på det første sjekkpunktet. Av hunder som ble tatt ut på sjekkpunkt Levajok viste over halvparten tegn på klinisk eller subklinisk sledehundmyopati. (Subklinisk vil her si at tilstanden har begynt å utvikle seg i kroppen, men at det ennå er umulig eller svært vanskelig for kjøreren å oppdage det, dette i motsetning til når tilstanden er klinisk, det vil si at det også vises synlige symptomer/tegn på tilstanden.)

Av og til, og hvis dette får utvikle seg uten at hundekjøreren oppdager det, så kan urinen bli farget kaffebrun.

Hvis heller ikke dette blir oppdaget – man stopper jo som regel ikke for å studere fargen på avlagt urin – så kan hunden ganske plutselig falle død om. For meg virker det heller ikke som brun urin alltid er en del av dette forløpet, men at det noen ganger kan gå direkte fra en anelse avvikende ganglag til det helt fatale utfallet. Dette har vi dessverre opplevd på Finnmarksløpet. Og i alle land hvor man kjører hund er dette faktisk en av de tre vanligste årsakene til at hunder dør under løp. Siden en eventuell fatalitet under trening og annen aktivitet ikke nødvendigvis vil bli fulgt opp på samme måte, så vet vi ikke hvor hyppig dette forekommer utenfor løp.

 

Flere kan være rammet

Nå er det heldigvis ytterst sjelden at vi mister hunder under aktivitet og løp. I løpet av de seks årene jeg har vært sjefsveterinær på Finnmarksløpet har vi kun hatt ett bekreftet tilfelle hvor myopati har ført til dødsfall på hund. De aller fleste gangene hvor det oppdages tegn til begynnende sledehundmyopati så går det over av seg selv, med eller uten hvile eller behandling. Men det er lett å tenke seg at forekomst av subklinisk myopati i spannet under trening og løp umulig kan være prestasjonsfremmende.

Det eneste riktige når man mistenker sledehundmyopati hos en eller flere av hundene er å hvertfall ta dem ut av konkurransen. Jeg anbefaler at man lar hunder som kan holde på å utvikle denne tilstanden hvile i minst ett døgn før man lar den trene igjen. Det er tiden det tar før en hund med tydelige symptomer ofte er helt frisk igjen hvis den blir holdt i ro.

Når en av hundene utvikler dette så bør man dessuten vurdere om det også kan gjelde flere av hundene i spannet. Kanskje ligger flere på grensen, og kanskje må man endre kjøreplanen. Dersom hundene ellers er ganske homogene i yteevne, det vil si at de har ganske lik alder, kroppsfasong, trenings og løpsbakgrunn, så er det all grunn til å forvente at det ikke gjelder kun en.

 

Muskelceller skades

Hvorfor utvikler egentlig hundene dette? Og hva kan man gjøre for å unngå det?

Det finnes ulike teorier på hva som egentlig setter i gang denne prosessen. Den nyeste og mest sannsynlige forklaringen er at tilstanden bygger på et generelt energiunderskudd hos hunden, dvs. at den i en periode forbruker mer energi enn den klarer å generere fra maten den har tatt inn. Dette energiunderskuddet har konsekvenser helt ned til cellenivå, og vil føre til at kjemien i en eller flere av muskelcellene endres i såpass stor grad at de ødelegges.

Tidligere var den vanligste teorien at musklene under hard trening akkumulerte mer melkesyre enn blodsirkulasjonen klarte å transportere bort, slik at det ble syreskade på muskulaturen.

Det som er helt sikkert er at muskelceller skades. I de tilfeller hvor hunder har dødd på grunn av dette har man ved å ta prøver fra muskulatur og se på det i mikroskop kunnet se disse skadene.

Fra skadede muskelceller kan det lekke ut komponenter som ikke ellers vil være tilstede i så stort omfang i blodsirkulasjonen. En av disse komponentene som lekker ut er myoglobin, muskelcellenes hemoglobin, det vil si muskelcellenes oksygenbærende kapasitet. Dette molekylet er brunt og når det forekommer store mengder myoglobin i blodsirkulasjonen vil det til slutt skilles ut av nyrene og farge urinen brun. Idet myoglobin skilles ut i urinen vil nyrene skades, og dette kan føre til nyresvikt.

En annen komponent som kan lekke ut fra de skadede muskelcellene er kalium. I store nok mengder kan kalium i blodet føre til akutt hjertesvikt. Lenge før det blir såpass alvorlig vil man ofte kunne se et endret ganglag hos den hunden det gjelder.

 

De ivrigste mest utsatt

Det er gjerne den ivrigste hunden i spannet som har de mest uttalte symptomene. Derfor er et av mange navn på denne tilstanden «hard worker syndrome». Andre navn er «rhabdomyolyse» og «tying up». På hest kaller man tilsvarende lidelse for krysslammelse.

Den ivrigste hunden i spannet er ofte en av de yngste hundene, en som ennå ikke har skjønt at det kommer mange flere herlige kilometer hvor den kan jobbe foran sleden, men som yter maksimalt hele tiden fordi den er redd gleden skal bli kortvarig. Kanskje kan det hjelpe å plassere denne hunden langt framme i spannet, i håp om at dette kan moderere innsatsen noe.

Det som helt sikkert kan forebygge utviklingen av et energiunderskudd er om man tar hyppige stopp for å hvile på sporet, særlig i begynnelsen av løpet. Ikke noe man tenker på som et umiddelbart sjakktrekk i forhold til plassering i konkurransen, men som kanskje kan føre til at flere hunder kan bli med på en lengre del av turen, noe som vil kunne føre til en bedre plassering til slutt. Hyppige stopp vil for eksempel være 5-10 minutter hver til annenhver time. Dette vil spesielt være aktuelt for dem som vet at hundene går veldig hardt i begynnelsen, som har mange unge hunder, eller som pleier å få stive hunder.

Et annet tiltak som mest sannsynlig vil virke forebyggende er å ikke ha treningshvile for hundene flere dager før man stiller til løp i lengre distanser. Alt som kan moderere innsatsen helt i begynnelsen vil være forebyggende. Myopati forekommer nemlig hyppigst i løpet av de første 40 milene av et løp.

 

Riktig foring kan hjelpe

Antioksidanter synes å ha en plass i forebyggingen av sledehundmyopati. Disse tilsetningene kan bidra til stabilisere cellemembranen slik at muskelcellene mindre lett ødelegges. Men det er viktig å huske på at sledehundmyopati ikke i utgangspunktet skyldes en mangel på antioksidanter, og tilsetning av disse i foret vil kun bidra til å dempe symptomer. Man må være nøye med doseringen av eventuelle fortilsetninger fordi enkelte antioksidanter, som for eksempel vitamin E, i for store doser kan føre til flere problemer enn de man forsøker å løse.

Dietter med høyt innhold av fett kan føre til økt forekomst av sledehundmyopati, fordi nedbrytingen av fett fører til økte mengder frie radikaler, som igjen kan destabilisere cellemembranen og gjøre muskelcellene mer mottakelige for skade. Dersom du forer med høyt fettinnhold vil det være lurt å tilsette antioksidanter i riktig mengde.

Det er mye snakk om å opprettholde god væskebalanse på hunder under trening og løp. En dehydrert hund vil være predisponert for de fleste lidelser, deriblant frostskader og myopati.

I likhet med mennesker har dessuten hunder med hypotyreose, som fører til lavt stoffskifte, mest sannsynlig økt sjanse for å utvikle denne tilstanden.

Som nevnt tar det ofte bare ett døgn før en hund med tydelige symptomer blir helt frisk igjen dersom den får riktig oppfølging. Behandlingen består ganske enkelt av fravær av aktivitet. Hunden må gjerne løpe løs, eller gåes tur med, men ikke jobbe foran sleden. Hunden trenger dessuten rikelig med væske, og dette er for å tynne ut konsentrasjonen av for eksempel kalium og myoglobin som måtte forefinnes i blodsirkulasjonen. Hunden skal derfor ha konstant tilgang på væske, og dersom den ikke drikker rikelig, det vil si helst fire ganger så mye som den pleier, så bør den få væske intravenøst.

Det er også lurt å gi den betennelsesdempende og smertestillende tabletter som du kan få hos dyrlegen. Dette for å dempe betennelsesreaksjoner som oppstår når muskelcellene, skades og dessuten fordi dette mest sannsynlig er svært ubehagelig for hunden.

Tips fra Charlotte: stivt ganglag bør reageres på lenge før urinen farges brun.

 

I over 10 år har Charlotte Leschbrandt jobbet som løpsveterinær tett på hunder og førere i Finnmarksløpet. Hun har også vært aktiv langdistansekjører. Hun sier selv: «Jeg besitter erfaring som jeg svært gjerne deler og diskuterer med aktive utøvere av denne flotte sporten, hvor det å få til det gode samspillet mellom hunder og mennesker er det helt sentrale.» Har du spørsmål, kommentarer eller synspunkter på denne artikkelen, kan du kontakte Leschbrandt på mail@vetteam.no

 

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close