Kastrering av hund

Kastrering kan i noen tilfeller være løsningen på sykdom eller uønsket adferd hos hund – selv om mannlige hundeeiere gjerne er skeptiske til å fjerne testiklene på sin firbeinte kamerat.

Spalten skrives av veterinærene ved Nannestad- og Gjerdrum Dyreklinikk:  Camilla M. Larsen, Stine Anett Dæhlen, Linda Haukenes, Svein Stueland (denne utgaven) og Ane Todnem. Fra Hundekjøring nr. 4 2013

Kastrering eller sterilisering? 
Kastrering defineres som å fjerne kjønnsorganene, det vil si testikler hos hanndyr og eggstokker hos hunndyr. Da stopper også produksjon av kjønnshormoner opp, og dermed kjønnsrelatert adferd, som interesse for brunstige tisper og urinmarkering hos hannhunder, og løpetid hos tisper. I dagligtale snakker vi ofte om kastrering av hannhunder og sterilisering av tisper – selv om både hannhunder og tisper blir kastrert.  Ved kastrering av tisper fjernes vanligvis både eggstokker og livmor. 

Korrekt definisjon av sterilisering vil være at inngrepet hindrer senere befruktning, samtidig som hormonproduksjonen beholdes. Dette kan oppnås ved å kutte eggleder hos hunndyr, og sædleder hos hanner, samtidig som respektive eggstokker og testikler beholdes intakt. På dyr foretas i all hovedsak kastrering, og ikke sterilisering.  

Når kan hunden kastreres?
Hva er gode eller dårlige argumenter for kastrering av hund? 

Sykdom og skader? 

Aggresjon og uønsket adferd? 

Løpetid og tjuvparring? 

Enklere hundehold og en mer praktisk hverdag for eier?

Her finnes det mange meninger og forskjellig praksis som varierer fra land til land. I Norge er problem-stillingen regulert gjennom «Lov om Dyrevelferd» av 2010 (Dyrevelferdsloven), hvor det i §9 står at «kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensyn til dyrevelferd eller andre særlige grunner.»   

Den strenge ordlyden er sannsynligvis årsak til at relativt få norske hunder er kastrert (anslagsvis 10 prosent av populasjonen).

I andre land er det langt vanligere å kastrere hunder, eksempelvis er det angitt at 80-95 prosent av hunder i USA og 60-70 prosent av hunder i Storbritannia er kastrert.

Medisinske årsaker er den vanligste begrunnelsen for kastrering av hunder i Norge. Tumor eller alvorlige skader i testikler/eggstokker er en opplagt årsak. Kastrering er også korrekt behandling av cyster i prostata og prostatahyperplasi hos hannhund, og det samme er også tilfelle ved cyster på eggstokker og livmorbetennelse hos tisper. Noen tilfeller av sukkersyke (diabetes mellitus) kan reverseres ved rask sterilisering av tispen, og enkelte andre hormonelle sykdommer kan også lindres og i noen tilfeller helbredes ved kastrering både hos tisper og hannhunder. Her er det viktig med korrekt diagnose og vurdering av aktuelle behandlingsmetoder sammen med veterinær. 

Fysisk utforming som korte ben kombinert med lange testikler/pung med påfølgende sår og skader på testiklene, kan gjøre det nødvendig med kastrering for å forebygge skader og lidelse hos enkelte hannhunder. 

Adferdsmessige årsaker er også en vanlig begrunnelse for kastrering, og i Norge skal dette vurderes sammen med hensynet til dyrets velferd. Her er praksisen i Norge forskjellig fra land som eksempelvis USA, hvor flesteparten av kastreringer på hunder blir foretatt for å hindre uønsket parring. 

For hannhunder ser man best effektivt ved kastrering for å hindre uønsket adferd knyttet til seksuell karakter, som for eksempel stress, riing og aggresjon mot andre hannhunder. Rømming hjemmefra er ofte knyttet til kjønnsdrift, og er også en adferd som er mindre vanlig hos kastrerte hannhunder. For tisper ser man best effekt av kastrering mot uønsket adferd knyttet til brunstsyklus, som aggresjon mot andre tisper under løpetid eller gjentatte problemer knyttet til innbilt svangerskap og melkeproduksjon. 

Flere adferdsproblemer kan ikke løses ved kastrering, og derfor skal inngrepet alltid vurderes opp mot andre alternativer.

Ulemper ved kastrering
Vektøkning er ikke uvanlig på kastrerte hunder, og det kan i noen tilfeller være nødvendig med redusert fôring eller at man bruker fôr som inneholder mindre energi, sammen med fysisk trening. Det forekommer også at kastrerte hunder får noe problemer med inkontinens etter hvert som de blir eldre, og noen hunder kan oppleve forandret pelskvalitet.

Dersom uønsket adferd er bakgrunnen for kastrering, kan det også være vanskelig å si på forhånd hvor effektivt inngrepet vil være. Typisk eksempel på dette er aggresjon. Dersom årsaken til aggresjonen skyldes at hunden for eksempel er engstelig, altså ikke hormonelt eller seksuelt betinget, kan en kastrering virke negativt på hunden. Det er derfor særlig viktig å kartlegge årsaker til uønsket adferd best mulig, før man bestemmer seg for kastrering eller andre tiltak. 

Dersom man er usikker på om kastrering har den ønskede effekt på adferd, kan man prøve med en kjemisk kastrering før man tar et valg om eventuell kirurgisk kastrering. Det beste alternativet i dag er da å sette en Suprelorin-hormonchip under huden, som fører til infertilitet i minst seks måneder og dermed vil indikere effekten av en kirurgisk kastrering. 

Kirurgisk kastrering er vanligvis et ukomplisert inngrep, og hunden får gode smertestillende både under og i dagene etter kastreringen. Etter operasjonen er det likevel viktig at hunden ikke biter eller slikker seg i såret, og det anbefales halskrage eller lignende for å unngå dette i perioden til stingene tas etter 10-14 dager. 

Påvirker kastrering hundens bruksegenskaper?
Mange hundeeiere lurer på om hunden blir en dårligere brukshund etter kastrering. Trekker man parallellen til travsporten, ser man at kastrerte hingster (vallaker) kan gjøre det svært bra i travløp. Normalt vil en kastrert hund beholde sine bruksegenskaper, og vil fortsatt fungere like godt til eksempelvis trekk eller jakt – forutsatt at hunden holdes i god fysisk form og normalt hold etter inngrepet. Flere tilbakemeldinger går faktisk på at noen kastrerte hunder fungerer bedre enn tidligere. Årsaken til dette er uviss, men det kan tenkes at kastrerte hunder holder bedre fokus når de er «på jobb» nettopp grunnet fravær av kjønnshormoner.

I henhold til norsk dopingreglement er det tillatt å delta i hundeløp med trekkhunder som er kastrert. Merk likevel at det er forbudt å starte i løp med hunder som er behandlet med visse typer hormonelle medikamenter. 

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close