Innlegg: Kommentarer til «Går keiseren fortsatt uten klær»

I Geir Erik Berges innlegg viser han til et referat i nevnte tidskrift på side 30 hvor en meget kjent og anerkjent dommer oppsummerer etter en utstilling i forbindelse med oppdretter- og avlsklasser: Idet nevnte dommer er undertegnede så finner jeg det på sin plass med litt utfyllende kommentarer i denne forbindelse.

Av Liv Evjen, eksteriør- og mentaltestdommer, æresmedlem av Norsk Schäferhund Klub, oppdretter av schäferhund i over 50 år, medlem av Sunnhetsutvalget i Norsk Kennel Klub.
Fra Hundekjøring nr. 1 2014.

Les også: Avl: Går keiseren fortsatt uten klær?

Først og fremst var dette et referat fra en utstilling i Israel, noe han ikke nevner noe om. Hundesporten er ennå i startfasen i Israel. Dette tilsier igjen at det er smått med avlsdyr av kvalitet. Både hannhunder og tisper importeres fra kontinentet av, som jeg skriver, totalt forskjellige blodslinjer og typer. Dette igjen tilsier hunder fra både den velkjente tyske schäferhund og hunder fra de gamle tyske brukshundlinjene. Og dette er totalt forskjellige type av schäferhund. Fra kraftfulle innholdsrike gjerne rødbrune hunder med god benstamme, god pels, jordvinnende bevegelser og et avbalansert godt gemytt, til de gamle tyske brukshund-linjenes gjerne lett bygde ulvegrå/helsorte hunder med dårlig pels, lite vinkler og korte inneffektive bevegelser, samt et veldig aktivt krevende gemytt. 

Det artikkelforfatteren insinuerer er at jeg med mine uttalelser oppfordrer- til innavl for å få festet typen. Avstammessig sett er disse hundene veldig langt fra hverandre og også typemessig sett. Sannsynligvis også genmessig sett. Det har naturligvis vært forsøkt å blande disse linjene for å få frem det beste i begge linjer, men dessverre ikke med noe spesielt godt resultat.

Samtidig er en dommer pliktig til å utføre sin dommergjerning etter rasestandarden. Vedrørende oppdretter- og avlsklasser (4 eller 5 hunder forskjellig etter land) heter det at gruppen skal være mest mulig homogen, samt inneholde flest mulig fedre og mødre (vanskelighetsgrad) og naturligvis inneholde best mulig oppbygde hunder etter standarden.

Har man f.eks. 4 typemessig sett like hunder og som har fire forskjellige- fedre og fire forskjellige mødre så har oppdretteren gjort en meget god jobb samtidig som han/hun viser at man også har tatt hensyn til sunnhet og variasjon i avstamningen.

Geir Erik Berge åpner sitt innlegg med å vise til et bilde i bladet «Schäferhunden» av en valp som hadde blitt Beste valp ved en utstilling.- Her beskriver han denne valpen som et totalt misfoster og antyder at denne i fremtiden vil få store problemer med fysiologiske feilbelastninger. Beklageligvis er det ofte innenfor alle raser at ferske valpe-/hundeeiere ikke får stilt opp sin valp fornuftig for fotografering til resultatlisten. Så også i dette tilfellet.  

At valpen på daværende tidspunkt sannsynligvis var som fire måneders valper flest, ennå noe løs og uferdig og ikke strukturert som en voksen hund, er nok helt sikkert. Imidlertid er det litt typisk for rasen at den ofte trenger tid for å endelig sette seg hva fasthet angår. Individer som i ung alder viser seg noe løse sett for- og bakfra er nesten uten unntak fast i voksen alder. Det gjelder også valper som i ung alder er sterkt vinklet bak, de retter seg gjerne til når bendelene vokser ut. Denne valpen vokste seg til å bli en flott og sunn hund med normale vinkler. (Geir Erik Berges spådom slo dermed ikke til.) Det er godt at det finnes dommere som på valpestadiet kan finne frem til en fremtidig flott hund.

Geir Erik Berge har store meninger om hvordan man skal kunne avle frem de beste hundene hva gjelder sunnhet og gemytt. At hunden samtidig- bør ha et funksjonelt eksteriør er han opptatt av på grunnlag av for å forebygge feilbelastninger og skader. Et funksjonelt eksteriør er i henhold til hva rasen opprinnelig skulle benyttes til. Men hvordan skal vi finne de beste avlsindividene? Er det på grunnlag av at jeg som hundeeier vil at tispa mi må ha valper slik at hun skal få bli mor, og så er hun da så snill at jeg vil beholde en valp etter henne? Dyrlegen sier at hun er frisk, selv om hun verken har tatt HD/AD-røntgen eller kanskje øyenlysning som kreves for en hel del raser? Naboen har også en snill hund selv om den ikke er av samme rase! Da blir det ikke innavl og da blir vel ingen av valpene syke!

Norsk Schäferhund Klub har i alle år hatt krav til avlsdyr. Imidlertid ønsker en hel del «oppdrettere» å stå utenfor klubben nettopp for å benytte «ikke godkjente» individer i avl. Dette er naturligvis en lite heldig situasjon. Man kan f.eks. ta problemet med skuddredde hunder. Norsk Schäferhund Klub innførte på 90-tallet krav om at hundene må ha bestått en mentaltest som inkluderer at den er skuddfast for å kunne settes i avl. Dette har igjen ført til at man nå nesten ikke finner schäferhunder som ikke er skuddfaste. Det handler om å ha dokumentasjon på mentaliteten, bruksegenskapene, eksteriøret samt sunnheten på det individet som skal settes i avl. Og dokumentasjon får man kun ved å delta på de forskjellige arrangement som f.eks. utstillinger. 

Norsk Schäferhund Klub har følgende minimumskrav til schäferhunder for avl:

Alder: Tisper må ha fylt 16 måneder før paring.

– Hannhunder må ha fylt 20 mnd. før paring. 

– Godkjente hofter (HD) og albuer (AD).

– Eksteriør: Utstillingspremiering minimum «Good»

– Bestått Ferdselsprøve (BH) eller Funksjonsanalyse (FA).

Være ID-merket.

Gjennomføre en avlskåringsbeskrivelse hvor det også foretas en vesenstest, tannkontroll, måling av høyde/brystdybde og brystomfang samt skuddprøve.  

– Eventuelle sykdomstegn vil bli beskrevet av dommeren.

– For å bli Avlskåret må hunden på forhånd ha bestått en brukshundprøve som f.eks. NKKs kåringsprøve eller IPO1. Hvis hunden ikke innehar bruksmeritter kan den eventuelt kun bli Avlsgodkjent.

Statistikk fra forsikringsselskap som er bygget på tilbakemeldinger fra samtlige veterinærer med innsendt sykdomsmateriale, (og ikke kun en veterinærs egne meninger og følelser) viser at schäferhunden ikke kommer inn blant de 20 rasene med flest registrerte helseproblemer.

Diskuter saken på vår Facebookside.

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close