Skader og førstehjelp

For å kunne se om hunden din er syk, må du først vite hva som er normalt. Og hvis uhellet er ute, kan litt forhåndskunnskap redde liv. Her får du en oversikt med de vanligste skadene, og en ABC ved førstehjelp.

Publisert i Hundekjøring nr. 4 2010. Hundehelsespalten skrives av veterinærene ved Nannestad- og Gjerdrum Dyreklinikk: Stine Anett Dæhlen, Linda Haukenes, Camilla M. Larsen (denne artikkelen), Svein Stueland og Ane Todnem.
Bildet over: Snutebånd bør brukes både ved behandling og transport av skadet hund. Ved pusteproblemer og eventuelt fare for oppkast, kan man bruke «innmaten» i en bandasjerull. Dina er modell for anordningen.

 

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å vurdere om hunden din er syk eller skadet. Som eier er det viktig å kunne peke ut alvorlig skade eller sykdomstegn, slik at en raskest mulig kan søke hjelp ved behov. Det er du som eier som kjenner hunden din best, og i mange tilfeller lettest ser forandringer i normal adferd. 

Rutinemessige sjekker
Endringer i hundens oppførsel kan være et tegn på smerte og sykdom. Det kan være gradvis forandringer, som vi gjerne ser ved kroniske sykdoms-tilfeller, som for eksempel tannverk, lavt stoffskifte, ulike kreftformer eller forkalkninger i skjelettet. Slike gradvise endringer i hundens humør og væremåte kan være vanskelig å oppfatte. Akutte forandringer i hundens adferd, som for eksempel halthet, blødninger og øreverk, er lettere å oppdage. 

Jeg vil anbefale at man daglig vurderer allmenntilstand, om hunden har klare øyne og spiser mat på normal måte. Videre er det viktig med regelmessig, grundig sjekk, helst en gang i uken, hvor du kjenner/palperer godt gjennom hele hunden for å bli oppmerksom på smerteytringer, små kuler eller andre forandringer. Her sjekkes også munnhule og tenner, ører og øyne grundig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Camilla Larsen på jakt med hunden Oda. Under jakta lever hunden et farlig liv, og er spesielt utsatt
for trafikk­ulykker, viser en svensk undersøkelse. Refleksvest kan derfor være en smart investering. 

2010_4_helse_013.jpg

Normale referanseverdier for hunder er: 
Puls: sjekkes i lyske (normalt 60-120/min)
Pust: bevegelse i brystkasse (normalt 10-30/min)
Temp: måles i endetarm (38-39°C)
Slimhinner: tannkjøtt (rosa) 
Øyne: pupiller skal være like store, og hunden skal ha et åpent blikk uten puss i øyekrok. 
Tenner: Friske tenner er spesielt viktig for hunder som skal ha det bra og prestere godt. Hundetenner kan ha ekstremt lange røtter – selv små skader kan gi smerte og være innfallsport for bakterier som sprer seg i omkringliggende vev og  opp i kjevebeinet.

Akutt førstehjelp 
Forebygging er den beste form for førstehjelp! 

Ligg ett skritt foran mht. mulige farer og risikoer. Trafikkulykker er vanlig, og oftere på bruks- og jakthunder. Mye lyster og høy fart kan være en farlig kombinasjon i trafikkerte områder. Ha kontroll på veier i treningsområder hvor du slipper hunden løs. Dersom hundene kommer på avveie fra eier, er de ikke alltid like lett å fange inn for fremmede. Telefonnummer til eier på dekken hjelper eventuelle finnere å spore opp eier. Hunder som er chipmerket i Dyreidentitet kan også spores ved hjelp av en avleser som politi, Falken/Viking og dyreklinikker disponerer. 

Det er lett å glemme seg selv når hunden er skadet. Hva er verre enn en hardt skadet hund? En skadet hund og en skadet hundefører.

En skadet hund er ofte redd – og skal alltid betraktes som potensielt farlig. Spesielt fremmede hunder, men også vår egen hund kan bite. Et godt hjelpemiddel vil være et snutebånd, som kan lages enkelt av en bandasje, eller rett og slett din egen førerline. Denne bør brukes både ved behandling og transport av skadet hund. (NB : ikke om hunden har pusteproblemer). (For illustrasjon, bla om).

Ved pusteproblemer og eventuelt fare for oppkast, kombinert med en redd og sint hund, kan man bruke «innmaten» i en bandasjerull som puttes inn i munnen før munnen lukkes med snutebånd. Hunden er da sikret, samtidig som den kan puste og kaste opp. 

Ved transport er følgende to punkter særdeles viktig: 
Rygg og nakke må ha støtte.

Hunden holdes mest mulig i ro.

Ved transport av skadet hund vil jeg anbefale å ringe veterinær med en gang. Da får du tips og råd om førstehjelp og transport, samt at veterinæren kan klargjøre for akutt behandling på klinikk.  

En enkel huskeregel ved akutt førstehjelp kan være:  A B C D
Airway  –  sørg for frie luftveier 
Breathing  –  sjekk at hunden puster 
Circulation  –  sjekk puls og hjerteslag, stoppe blødninger 
Disabilities  –  sjekke bevissthet, behandle ytre skader. 

Det er viktig ved alle akutte skader å sikre at allmenntilstanden til dyret stabiliseres. 

Ved akutte skader er førstehjelp ofte livreddende. Det er mye bedre å prøve å hjelpe, selv om ikke alt blir helt rett. Din egeninnsats kan være avgjørende!

Akutte skader
Akutte skader kan oppstå når du minst venter det, og i alle varianter.  Følgende skader og symptomer er noen av de mest alvorlige:

-Sjokk
-Puste-/respirasjonsproblemer
-Magedreining
-Hoggormbitt
-Forgiftning
-Beinbrudd
-Blødning

Sjokk
Sjokk er et symptom på alvorlig skade. Sjokk er en sirkulasjonssvikt, dvs. at blodet ikke klarer å forsyne hjernen og indre organer, som for eksempel nyre og lever, med nok blod. Årsaker kan være store blødninger, dehydrering, kraftig redsel/panikk, forgiftninger og/eller smerter. Trafikkulykker er en typisk situasjon hvor det er vanlig med sjokk både på folk og dyr. Sjokk kan føre til bevisstløshet og i verste fall død.

Viktigste bidrag som hundeeier vil være følgende: Prøve å behandle årsaken til sjokk, eksempelvis stoppe eventuelle blødninger. Opptre rolig og sørg for at hunden beroliges og har det varmt. Søk veterinærhjelp så raskt som mulig. Transporter dyret hurtig og skånsomt. Informer klinikk om at dere er på vei inn for hjelp, slik at de er klare for å starte behandling umiddelbart.

Puste-/respirasjonsproblemer:
I ekstreme tilfeller kan det være nødvendig med hjerte-/lungeredning, eksempelvis ved drukningsulykker, fremmedlegeme i svelg, elektriske støt og forgiftning.

Hjerte-/lungeredning er kun aktuelt om pasienten er bevisstløs, uten pust og ingen puls. Bevisstløshet kan sjekkes med å ta forsiktig på øyelokk evt. på selve øyet – blunker hunden er den våken og følger med. Det er viktig å huske på at en hund som puster, alltid har et bankende hjerte! En hund som ikke puster kan ha et hjerte som slår – sjekk derfor både puls og respirasjon, før man starter hjerte-/lunge-redning. Kanskje man bare behøver å blåse uten å gi hjertekompresjon. 

Fremgangsmåte for hjerte-/lunge-redning:
-Frie luftveier – strekk nakke forsiktig og trekk ut tunge
-Sjekk at det ikke er fremmedlegeme i svelg
-Lukk hundens munn og blås gjennom hundens  nese til brystet heves 
-Venstre side opp, hjertekompresjon over albuen (*forklaring til sist) 
-Fortsett med 2 innblåsninger + 30 hjertekompresjoner.

Fremmedlegeme i svelg
Hunder kan svelge leker, kongler eller andre biter som kan tette luftrør og forårsake kvelning. Opp-dager du at hunden har problemer med å puste, sjekk alltid svelg for fremmedlegeme.

Heimlich-metode ved fremmed-legeme i svelg:
1. Løft hunden opp-ned med magen fra deg og hodet mot bakken.
2. Fold begge hender like under ribbena.
3. Press hardt og eksplosivt én gang. 

Kombinasjon av trykk og tyngde-kraft vil ofte løsne fremmedlegemet i svelget.

Hoggormbitt
Hold hunden mest mulig i ro (gå sakte, eller helst bær hunden til bil)

Kortison-tablett som doseres etter avtale med veterinær. Benyttes kun ved bitt i hode/hals-region, for å redusere hevelse med hensyn for fare for kveling. 

Raskest mulig til veterinær 

Samme prosedyre gjelder ved vepse-stikk.

Cirka 30 prosent av alle hoggormbitt er tørre, dvs. uten gift.  Det er vanskelig å avgjøre om bittet er med eller uten gift. Faren for infeksjon i såret er tilstede selv ved bitt uten gift. Vi gir alltid væskebehandling og antibiotika ved hoggormbitt, samt eventuelt motgift ved behov. Vi anbefaler blodprøve for å sjekke eventuell påvirkning på indre organer, samt kontroll med blodprøve en tid etter bittet. Blodprøven tas for å oppdage mulige akutte- og eventuelle senskader i indre organer som nyrer, lever, hjerte. 

Forgiftninger
For dyrlegen er eiers historie ekstremt viktig ved mistanke om forgiftninger. Din historie og evne til å ta med for eksempel emballasje, eventuelt huske navn på det hunden har spist, kan bety liv eller død for hunden. Ta med rester til veterinæren. Kontakt alltid giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00. Her er det døgnvakt, med lege og dyrlege som sjekker om materialet (eksempelvis sjokolade, medisiner, blomster, sopp mm) som hunden har spist kan være giftig for hunden, og beregner om eventuell inntatt mengde er skadelig ut fra hundens vekt og inntak.

Avhengig av hva hunden har fått i seg, velger man om hunden skal få middel til å kaste opp, sprøyte med motgift, eller om man bare skal prøve å få det raskest mulig gjennom ved tarmsystemet.  I mange tilfeller er tid en avgjørende faktor, så ikke vent med å søke hjelp.

Magedreining
Magedreining er noe av det verste man kan oppleve som hundeeier. Det er oftest et dramatisk forløp og hunden kan dø innen få timer. 

Symptomer kan være: 
-Store smerter + oppblåst mage 
-Sikler – prøver å brekke seg
-Stive bein – strekt hals («sagkrakk»)

Det viktigste du som eier kan gjøre er å oppdage symptomene tidlig og søke hjelp. I alle tilfeller kreves det akutt behandling og i mange tilfeller også operasjon. 

Sår, kutt og eventuell blødning
Det er sjelden som hundeeier at vi opp-lever alvorlige blødninger. Små sår og rifter er ikke farlig, og kan renses med sterilt vann. Små ampuller med sterilt natrium klorid 30 ml, kjøpes på apotek og er fine å bruke. Beskytt såret med kompress og legg gjerne på en lett bandasje. Bandasje skal beskytte såret mot forurensing. 

Det er viktig å huske at bandasjer kan føre til alvorlige trykkskader, så det er bedre med en bandasje som faller av enn en som sitter for stramt. En stygg trykkskade og påfølgende hudnekrose (=død hud) i området rundt skaden kan fort bli et langvarig problem. Legg alltid bomull mellom alle tær og over hele området som skal bandasjeres. Dette for å redusere fare for trykkskader. 

Våt bandasje øker infeksjonsfaren betraktelig – fuktig miljø er generelt gunstig for bakterier. Kombinasjon av fuktighet og dårlig blodsirkulasjon kan føre til stygge sår som er vanskelige å helbrede. Det er viktig at hunden ikke får slikke på såret, for da blir det nesten alltid betent.  Vi anbefaler å ha en skjerm og potesokker hjemme, slik at man kan beskytte såret fra starten av. Oppsøk alltid dyrlege om du er usikker med hensyn til alvorlighetsgraden av såret. 

Ved dype kutt og sår bør dyrlege undersøke såret for å sjekke at det ikke er skader i sener og muskler, samt sy såret sammen igjen. Når man syr et sår gror det raskere og bedre, elastisk hud opprettholdes og man minsker faren for infeksjoner. Best resultat ved å sy får vi når såret er mindre enn 8 timer gammelt. Er det et gammelt sår, må sårkantene skjæres rene igjen, før vi syr det sammen.

Arterieblødning er sjelden, men alvorlig. Blod som pumper støtvis må stoppes. Legg en trykkbandasje frem til dere er hos dyrlege.  

Beinbrudd
Symptomer er oftest halting og smerte, samt en hoven fot. Ofte ser man en uvanlig posisjon av ben, men ikke alltid. Ved åpent beinbrudd ser vi utstikkende benbiter. Dekk disse forsiktig til med sterile kompress. 

Dersom man prøver å stabilisere bruddet skal leddet over og under bruddstedet avstives – men hunden har ofte store smerter og motsetter seg behandling. Det beste er å kjøre til veterinær for smertebehandling, bedøvelse og røntgen. Videre behandling avhenger av bruddets art og prognose. 

* Hjertekompresjon: Legg hunden med høyre side ned mot bakken og venstre side opp mot deg. (Hjertet ligger noe nærmere hundens venstre side, så for å få best effekta av kompresjonene skal de utføres på hundens venstre side av brystkassen). 

Kontrollèr at hunden har frie luftveier og strekk ut halsen forsiktig. Legg hundens venstre framfot i normal posisjon rett ned fra kroppen (som i stående stilling), hjertet ligger nå like under albuen. I dette området utføres kompresjonene, etter at framfoten strekkes noe framover. Det utføres 30 kompresjoner og to innblåsninger repiterendes. Strekk ut halsen og sjekk frie luftveier for hver innblåsning.

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close