Typiske skader på sledehunder

Dersom du skal oppnå det maksimale potensialet ved livet må du utfordre grensene av og til. Hvor mye du vil utfordre er opp til deg. 

veterinær

Fra Hundekjøring nr 1 2006. Tekst: Geir Wiik. Foto: John Harald Knutsson

Dersom du skal oppnå det maksimale potensialet ved livet må du utfordre grensene av og til. Hvor mye du vil utfordre er opp til deg. Så om vi for diskusjonens formål kan bli enige om at skader kommer til å skje, så mener jeg at det er to ting som er av særlig betydning. Det første er at skaden opp-dages så tidlig som mulig. Det andre er at du har en forståelse av hva skaden innebærer og består av. Dette krever kunnskap og fokus.

I det følgende skal jeg diskutere noen skader som oppstår på sledehunder. Jeg vil fokusere på det som en kiropraktor kan få spørsmål om. Dette gjelder særlig nerve-muskel-skjelett problem, men av og til tilstander som kan se ut som et slikt problem, men som krever en helt annen kompetanse en kiropraktikk.

De mer akutte skadene som trenger øyeblikkelig hjelp overlater vi til veterinærene.

En av de aller mest vanlige skaden på sledehunder er skulderproblem. Dette har jeg skrevet endel om tidligere i Hundekjøring nr 4/2004, og veterinær Fridjof Emsell Larsen har problemet som tema i nr 2/2004, og vil derfor ikke ta opp dette her. 

KANIN-GALOPP
Et annen problem som er langt mer vanlig enn det jeg tror både den vanlige veterinær og hundekjører er klar over, er skade/irritasjon i korsrygg/bekken-området. Mange av de hundene som jeg har sett på som man ikke finner «noe» galt på, men som har sluttet å trekke like ivrig som før, har problemer her. Dette sees ofte ved at hundene vegrer seg for galopp, eller har veldig kort kanin-galopp med samlede bakbein. Dette kan også komme av andre grunner som smerter i buk eller hofter. Ved undersøkelse er hundene ømme over ett eller flere ledd, eller bindevev i rygg/bekken-overgang. De vegrer seg for å få bend på dette området ved å løfte et eller begge bein opp og bakover. Av og til kan hundene begynne å gå mer sideveis for å unngå trykk av selen over korsryggen. Hunden kan også pipe og knele dersom det er alvor med rykk i selen som ved oppstart. Er det ikke så alvorlig er det kanskje bare en kiropraktor eller massør som finner problemområdet, men hundeeieren har fått en hund som ikke trekker.

Disse skadene kan komme ved et feiltråkk eller ved belastning over lengre tid. Den ideelle behandling for denne type skade/irritasjon er å få leddene til å bevege seg normalt med manipulasjon, løsne opp på bindevev og muskler med massasje, triggerpunktbehandling, stretching, eventuelt akupunktur, og avlastning fra aktiviteten som har medført irritasjonen. Det kan være aktuelt å bytte både plass i spann bort fra wheele, og sele til pinne sele. Min erfaring fra menneske- og hundepraksis er at bare hvile og betennelsedempende medisiner ofte i liten grad har særlig effekt. Hunden kan se ut som om den har blitt bedre, men problemet kommer tilbake med en gang belastningen starter opp igjen.

Dette er kanskje litt rart, tenker mange. Betennelsedempende medisiner skulle jo gjøre susen siden det er en betennelse tilstedet. Denne betennelsen er imidlertid forårsaket av en grunn. Det er ofte en feilfunksjon i samspillet mellom nerve, muskel, skjelettsystemet. Dette samspillet blir ofte ikke bedre av hvile og medisiner. Det er denne feilfunksjonen som kiropraktorer er eksperter på å finne og behandle, og som har sørget for at kiropraktorene har til smør på maten, og får stadig mer anerkjennelse.

Mye bedre enn helt hvile, er å gå turer i skogen hvor systemet blir stimulert. Da er det en sjanse til å finne tilbake til det delikate samspillet som må være der for at hunden skal fungere. Lett uprofesjonell massasje av eier er stort sett også mye bedre enn ikke å gjøre noe aktivt for å få det bedre. Massér til hundens toleranse, så er det vanskelig å gjøre mer skade. Jeg har også en teori om at hunder som beveger seg mye på kjettingen eller i hundegården til dels kan ha mindre problemer enn de hundene som ved første anledning hopper inn i huset og blir liggende der. Tidligere fikk man beskjed av legen sin å holde senga til ryggvondten gikk over, men de lærte etterhvert av kiropraktorene som sa «kom deg opp og hold deg i bevegelse så blir du raskere bra». A-ha tenker nå mange med et lettelsens sukk. «Bare jeg fortsetter og trene hunden som normalt, blir den bra. Det har Geir sagt». Start i så fall fra begynnelsen, og les en gang til.

OVERBELASTNING
Et annet typisk skadeforløp hos sledehunder er overbelastning av muskler. Her kan overbelastningen bli så stor at muskelfibre ryker helt og man får blødning inn i muskulatur og mer eller mindre hevelse/kul. Dersom det bare er noen få fibre kan man begynne med lett massasje etter noen få dager for å få ut avfallstoffer og bedre rehabiliteringen, og hunden kan være tilbake i trening etter en uke. Rehabilitering av skader skal vi komme mer tilbake til i neste artikkel. Er det en større skade må det betennelsemedisiner til og ro i helt opp i tre uker, og lang rehabiliteringsperiode hvor trekking kan være uaktuelt. Dersom for stor del av muskelen ryker kan karrieren som sledehund være over.

En ganske vanlig skade på sledehunder er at leggmuskelen ryker. På sledehunder er det ofte muskel som ryker etter først blødning i muskelen.  Achilles-senen kan også bli kuttet ved for eksempel stålkanten på skien. Jeg har hørt om dette såpass ofte at jeg nekter folk å låne hunder av meg til snørekjøring dersom de har stålkanter på skiene.

Dette kan opereres, men det er usikkert om hunden kommer tilbake, og det tar i alle fall lang tid. På sledehunder er det som sagt ofte selve muskelen som ryker midt i, og da er det ikke noe hensikt å operere. Muskelskader er imidlertid som å kutte seg i fingeren. Man kan få et papirkutt og man kan kutte nesten av seg fingeren med en samekniv. Begge deler er et kutt, men krever litt forskjellig behandling!

Dersom overbelastningen er mer gradvis og jevnt fordelt i muskulaturen, vil man få micoskade. Dette er skader på cellenivå, og fører til generell stivhet, ømhet og stølhet. I neste artikkel om rehabilitering skal vi snakke mer om forskjellen mellom stivhet og stølhet. Til en viss grad er dette normalt og riktig ved trening, og «skaden» stimulerer til oppbygging. Blir det imidlertid for mye blir det et problem som reduserer både fremdrift i trening, og kan føre til at hunden må ut av både aktiv trening eller løpet.

Dersom skaden blir massiv kan man oppleve at blodslaggstoffer skilles ut fra nyrene og urinen blir rose/brun/kaffegrut. Da har man fått noe som heter rhabdomyolysis og det er meget alvorlig. Hunden må da til øyeblikkelig veterinærbehandling, og det er viktig å få i hunden væske. Disponerende faktorer er dehydrerte hunder og hunder som ikke er trent for den oppgaven de blir satt til. Særlig i Greyhoundløp har dette vært et problem, men har også forekommet på sledehunder. Det var vanligere før, og sees ikke så ofte nå. Muligens kommer dette av bedre foring med mer vitamin E.

Den mer vanlige stølheten og stivheten er meget mer vanlig, og her er ro direkte feil. Her bør hunden ikke ligge stille for lenge, men tas med ut på korte joggeturer. Dersom hunden ikke er veldig sliten, som på et mellomdistanseløp med flere dagsetapper, bør dette kanskje skje to til fire timer etter innkomst hver dag. Er det snakk om etter innkomst på langdistanse, og hunden har underskudd med søvn, vil det ofte være mer følsomt å la hunden få sove. Neste dag er det imidlertid fullt mulig og ønskelig med litt bevegelse. Er hunden veldig støl bør man ha hunden i bånd. Er det mindre kan hunden løpe løs sammen med artsfrender eller tas på en rolig, kort sledetur. Dette er såkalt restitusjonstrening, og er jo helt vanlig i for eksempel sykkelsport, løping og fotball.

Alle har hørt om det på mennesker, men hvor mange gjør det på hundene sine? Etter lange pause under selve løpet som etter 12 til 16 timer kan det også være behagelig for hunden å få strekt litt på beina med en liten luftetur i bånd før man drar ut av sjekkpunktet. Hundene kan se veldig stive ut etter å ha ligget stille i halmen. Det kan se ut som man absolutt må sette igjen hunden. Dette kan imidlertid ofte varmes opp, og er ikke noe verre enn at vi kan bruke litt tid på å komme i gjenge etter en natts søvn etter en fysisk krevende dag. Det er jo heller ikke lov å dra ut med halte hunder fra sjekkpunkt på langdistanseløp, så det kan være lurt å gjøre sjekken i bånd litt før man skal ut etter langhvilen.

TRIGGERPUNKTER
Her kan det være lurt å ta opp en tilstand som er en av mine kjepphester. Tilstander er definert som et område av en muskel som har økt aktivitet, men redusert blodsirkulasjon. Da oppstår et område med opphopning av avfallstoffer og kramper i muskelfibre. Vi kaller dette for triggerpunkter i den tradisjon som jeg er opplært. Triggerpunkter er ofte det samme som muskelknuter, og en foredragsholder har hevdet at 70 prosent av akupunkturpunkter også er triggerpunkter. På kontoret mitt har jeg to «bibler» på cirka 700 sider hver som tar for seg triggerpunkter på mennesker, og det blir litt voldsomt for dette forum.

Det som kan være greit å vite er at punktene kalles triggerpunkter fordi de «trigger» en reaksjon et annet sted en der hvor punktet er. Aktive triggerpunkter kan se ut som mange flere alvorlige sykdommer. På mennesker kan det gi lammelser i fot, isjiaslignende smerter, hodepine, nummenhet i fingre osv. osv. Triggerpunkter oppstår ofte ved overbelastning, og kan uten behand-ling forbli der resten av livet!

Kanskje har lederhunden din vondt i hodet på-grunn av krasjen med treet i fjor? Ofte går imidlertid triggerpunktene over av seg selv med normal aktivitet. Triggerpunkter kan behandles på mange vis med dyp statisk trykk, akupunktur, innsprøytning av saltvannsoppløsning eller lokalbedøvelse, strekking og massasje.En annen mulig muskelskade er direkte slag mot muskelen fra slede, trestubbe eller annen hund. Dette kan være meget vondt der og da, akkurat som for oss dersom vi får en knehøne. Muskelen blir kortvarig lammet av smerten og hunden kan bli fem grader halt, det vil si at hunden ikke tråkker ned på beinet i det hele tatt, eller legger seg ned uten å kunne bevege ser dersom slaget er mot kroppen. Dette ser ofte dramatisk ut, men dersom det ikke blir noe hevelse, kan ofte hunden komme seg på beina og fortsette uten noe mèn etter få minutter. Det kan ofte hjelpe litt å gni lett over slagstedet. Dette gjør omtrent samme nytten som når man blåser på sår til unger eller fotballspilleren får litt isspray på låret.

Dette er en forholdsvis vanlig skademekanisme for «kink», eller som dere nå har lært, feilfunksjoner i rygg- og nakkevirvlene, så det kan være lurt å sjekke dagen etter ved å kjenne om bevegeligheten er som den skal være. Blir det en hevelse er muskelen mer skadet og trenger ro! Det samme gjelder dersom hunden fortsetter å halte.

KRAMPER OG BRUDD
Hunder får også kramper i muskler som kan se dramatisk ut. Dette kan også føre til fem graders halthet eller hunden plutselig kan slutte å trekke. Hunden kan stå i merkelige stillinger og muskulaturen kjennes kort og hard ut. Dette skjer hos fotballspillere i andre ekstraomgang når de er slitne og dels dehydrerte. Dette er jo heller ikke farlig, og kan ofte gi seg med lett strekk og massasje. Det er jo imidlertid et tegn på at kapasiteten til hunden begynner å nærme seg grensen. Den trenger snart hvile, mat og væske, men kan være like fin etter hvilen med bare litt stølhet.

Konklusjonen er at en fem grader halt hund kan være fin etter fem minutter, eller det kan være slutten på hundens trekk-karriere. Det blir opp til deg å finne ut hva det er, enten ved egen kunnskap eller ved hjelp av andre.En annen skade som ses på trekkhunder er brudd av bein. Er dette akutt er de fleste ikke i tvil om hva som har skjedd. Kom deg til veterinær.

En litt vanskeligere sak er når vi snakker om tretthetsbrudd. Dette er brudd som kommer av for stor belastning over tid, og kommer snikende. Ses ofte i tær og håndledd. Dette er hunder som kan bli noe halt etter treningstur, blir haltfri i løpet av et par dagers hvile, for så å bli halt igjen på neste tur. Dette er gjerne under turen, og ikke etter hvile slik som vi ofte ser dersom det er en sene som er betent, noe som kan ligne litt på tretthetsbrudd. Er det verre, er hunden halt hele tiden. Problemet blir bare verre og verre dersom man fortsetter å trene uten tilstrekkelig ro, og det kan være lurt å ta røntgen for å avkrefte eller bekrefte mistanken om tretthetsbrudd. Hundene blir stort sett bra igjen etter tretthetbrudd, men krever avbrekk fra trening i seks uker. Ikke begynn for tidlig. Da er det bare på igjen med samme greia, og det kan dannes et kunstig ledd.

VARME/OVEROPPHETING
er en ekkel ting som alle som har opplevd det kan skrive under på. Jeg har en absolutt varmeterskel på 15 varmegrader. Er det over 15 varmegrader drar jeg ikke ut. I fjor opplevde jeg at dette ødela to treningsturer for meg, og med to turer i uka hele sommeren 2005 har det ikke en gang vært et problem. Det betyr kanskje at turen må tas klokken fem om morgenen, men det er slett ingen dårlig start på en søndags sommerdag. Det er en vesensforskjell mellom 10 grader og 15, føler jeg. Er det nærmere 15 er jeg veldig forsiktig, og ser jeg at noen hunder nærmer seg overopphetning stopper jeg til hundene peser mindre, eller temperaturen på hunden har gått ned igjen.

Det kan være lærerikt å ta med termometer og måle temperaturen til hundene underveis. 39,5-40 grader er helt vanlig under arbeid, men skal raskt ned igjen mot 39 med en gang man har stoppet. Det skal aldri bikker over 41 grader, da får nervesignalene problemer, og man kan få noe som ser ut som epilepsi eller lammelser.

På Iditarod får man ikke lov til å forlate et sjekkpunkt dersom temperaturen er over 39,2. Da er det feber eller et annet problem. Dersom hunden har blitt overopphetet er den mer disponert for dette seinere, og dette kan ødelegge hunden for livstid dersom den da overlever heteslaget. Vær også klar over at fuktigheten i luften kan ha betydning for hvor godt hundene tåler varmen. På meg virker det som høy luftfuktighet som ved regn, faktisk virker verre enn tørt vær ved samme temperatur. Hvor oppkavet hundene er, er også av stor betydning.

En hund kan få heteslag i under 15 varmegrader uten at den har trukket en meter. Skal man trene om sommeren kan det absolutt være lurt å trene på at hundene skal være rolige før start. En dårlig trent hund tåler også varmen mye dårligere enn en godt trent hund.Termometeret er en fin følgesvenn som raskt kan indikere om en hund har en infeksjon i kroppen.

Jeg tør sjelden ringe til veterinær (søstra mi) for å spørre om råd om en hund som ikke virker helt i slag, uten først å ha tatt temperaturen på hunden. Når hun da spør, kan jeg med myndighet i stemmen si, «Jo da, temperaturen er normal den, så jeg tror ikke det er noen infeksjon». Noe annet hun har lært meg er å finne lymfeknuten i overgang mellom bryst og armhule. Dersom denne hovner opp, er det en fin indikasjon på infeksjon i forbeinet fra for eksempel et kutt i poten

ØMHET
Et tema som mange av oss sliter med er slitasje og skader i potene. Uten gode poter har vi ingen trekkhund. Dette emnet er så stort at jeg synes det fortjener en egen artikkel om både hva slags skader vi kan få, typer salver, potesokker og vurdering av underlag for trening. Denne kunnskap er det mange i miljøet som sitter inne med, så jeg utfordrer derfor deg til å skrive en artikkel om dette temaet i dag for Hunde-kjøring. Det jeg vil si litt om er ømhet i mellomfoten. Jeg har inntrykk av at dette ofte kommer når potesokken sklir litt ned slik at borrelåsen blir sittende på håndleddet til hunden. Det virker på meg som om borrelås med strikk medfører dette problemet litt oftere. Hunden blir da ofte sår under løp, hovner opp over borrelåsen, men har stort sett rimelig god bevegelse i håndleddet. Dette arter seg litt annerledes enn når hunden hovner opp i håndleddet under hvilen hvor bevegelsen i håndleddet kan bli kraftig redusert. Dersom hunden blir sår i mellomfoten når den går med sokk, må sokken av. Hunden kan da faktisk blir bra underveis dersom underlaget ikke er for hardt. Jeg har også sett at massasje av håndledd og at håndleddsvarmere har meget god effekt på sårhet i mellomfoten.

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close