Kampen om seieren er i gang

Birgitte Næss. Foto: Alexander Galak/Femundløpet

Femundløpet er i full gang, og bladet Hundekjøring har snakket med mange F600-kjørere på starten i dag. De har én ting til felles; de vil alle vinne!

Av Marit Beate Kasin

Det blir ekstra kamp om pallplassen, for i år er det rekordmange som kjører for å vinne Femund 600.

– Dette er et treningsløp for Iditarod, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan vinne, sier Ralph Johannessen, som sier han alltid kjører for topp-plassering. Han legger ikke skjul på at strategien fra i fjor, med lange strekk, og lite hvile, trolig vil følges opp i år. Med en seier på GM 300, med samme taktikk, er han en spennende deltaker å følge.

– Kjører ikke tur

Arnt Ola Skjerve forteller at han har 24 godt rutinerte hunder i løpet, sammen med samboer Julie. Han har også ambisjoner, og et lurt smil, når vi spør om han kjører for seier.

– Jeg kjører ikke tur, det er helt sikkert, sier Skjerve. Han er som kjent en mann av få ord. Med det sier vel sitt.

Petter Karlsson fra Sverige sier han kommer til å gripe sjansen, om mulighetene byr seg for en topplassering. Han kjører med det samme spannet som skal til Finnmark, og sier det ser bra ut.

Birgitte er sulten

Birgitte Næss er også sulten på seier i år.

– Spannet i år er en gjeng med masse erfaring og rutine. Det er én hund på spannet som kun har gått den korte varianten av Femundløpet og Finnmarksløpet forrige sesong, ellers er resten av gjengen gutter og jenter som har fullført flere 100 milsløp, og lenger løp enn det. Dette er selvsagt ingen sport der en kan bestille noe som helst på forhånd, men mye ligger til rette for at det skal gå bra i år. Jeg kjører alltid med drømmen om seier i magen. Jeg skal kjøre mitt løp, med mine hunder, etter vår plan, og med litt flaks og gode energier, er det mulig å gå helt til topps, sier Birgitte Næss.

Tett i toppen

Nina Skramstad ser det som realistisk med en topp fem-plassering, men sliter litt med en kropp som ikke alltid vil samarbeide.

– Gjør jeg alt riktig bør topp fem være mulig, men det svake leddet i år er ikke hundene, men meg. Jeg har fått artrose i hoftene, senebetennelse i bekken og nesten avrevet hamstring, så jeg sliter med å hjelpe spannet i bakker. Jeg gjør det, men det er vondt. Sitteslede er et must for meg om jeg får for vondt slik at jeg kan hvile litt. Alle skadene kommer fra hundekjøringa. Det hemmer meg og det er ingen hemmelighet. Men samtidig er jeg er en konkurranseskalle, så jeg er villig til å strekke strikken ganske langt.

Thomas Wærner er selvsikkerheten selv på startstreken, og skryter av spannet.

– Det er ungt, men det er godt. Dette blir spennende – vi kjører for seier, men tyner ikke bikkjene for å klare det, sier Wærner.

Tagger
Vis mer

Relaterte artikler

Close