Kroppens immunforsvar og autoimmune sykdommer

Veterinærspalten

Immunsystemet er bygget opp av flere ulike komponenter og systemer, som sammen beskytter kroppen mot ytre og potensiell farlig påvirkning. Men hos noen begynner immunforsvaret å angripe kroppen selv.

Spalten skrives av veterinærene ved Nannestad- og Gjerdrum Dyreklinikk: Merete Stai, Linda Haukenes, Synnøve Glavin Silkoset, Andrea Maria Pauline Schamaun, Linn Lunow, Lene Dahlerud, Camilla Larsen (denne utgaven) og Svein Stueland. Fra Hundekjøring nr 2 2018

Eksempler på potensielt farlige mikroorganismer er bakterier, sopp, virus og parasitter. Forsvaret mot mikroorganismer er kompleks. Veldig enkelt kan det skisseres inn i to hoveddeler; medfødt og ervervet immunforsvar.

Den medfødte og ervervede immunforsvaret spiller imidlertid på lag, og utfyller hverandre. Ofte støtter det ervervede systemet opp om det medfødte.

Medfødt immunforsvar

Dette er nedarvede egenskaper som individet har fra fødselen av, og det trer i kraft første gang individet kommer i kontakt med en mikroorganisme. Eksempler på medfødt beskyttelse er fysiske barrierer som hud/pels og slimhinner.

Et annet eksempel er fagocytter, som er kroppsceller som har spesialisert seg på å spise og bryte ned fremmede mikroorganismer. De mest aktive fagocyttene kalles makrofager og nøytrofile granulocytter. De nøytrofile er særlig viktige i begynnelsen av en bakterieinfeksjon, mens makrofagene er viktigst i bekjempelsen av langvarige infeksjoner. Disse cellene kan telles i blodprøver og fortelle om dyret har infeksjon i kroppen eller ikke, samt om den har vart lenge.

Røde blodceller, som er de som ødelegges ved autoimmun hemolytisk anemi. Dette er en vanlig autoimmun sykdom hos hunder.
Ervervet immunforsvar

Denne delen av immunforsvaret utvikles som følge av kontakt med mikroorganismer. Dette systemet er spesifikt. Det har hukommelse, og det utvikler toleranse der det trengs. Evne til toleranse er viktig, slik at immunsystemet ikke reagerer på kroppens egne molekyler.

Eksempelvis kan det dannes en immunrespons mot virusindusert parvoinfeksjon hos hund. Denne responsen beskytter individet mot ny virussmitte fra denne sykdommen.

Hvis hunden senere smittes med andre typer virus eller bakterier, vil den ervervede immunresponsen mot parvovirus ikke hjelpe. Det må hver gang lages en egen spesifikk motstand mot nye smittestoffer.

Immunsystemet vil imidlertid i mange år huske smitten kroppen har blitt eksponert for, slik at om dyret kommer i kontakt med samme type virus, vil kroppen allerede ha beskyttende effekt mot infeksjonen, og dyret vil ikke bli sykt. Denne beskyttelsen utvikles av noen spesielle hvite blodceller, som kalles lymfocytter.

Lymfocyttene har spesifikke festemekanismer på celleveggen, slik at de kan gjenkjenne og feste seg til små deler fra ulike mikroorganismer (bakterier, virus og parasitter). Disse små delene kalles et antigen. Når lymfocyttene fester seg til fremmede mikroorganismer via deres antigen, sørger de for at disse kroppsfremmede stoffene brytes ned og uskadeliggjøres.

Bakterier, virus og giftstoffer angriper kroppen daglig, men et velfungerende forsvar slår som regel ned angrepet og holder kroppen frisk.

Dette skjer på flere måter. Lymfocyttene vil starte å produsere antistoffer som binder seg til antigen, og bidrar til at virus og infiserte celler ødelegges. Samtidig vil makrofagene, fra det medfødte immunforsvaret, spise opp alle de klumpene de finner med antigen-antistoff-bindinger.

Lymfocyttene vil på grunn av at de har denne festemekanismen til antigener, og at de produserer antistoff, klare å huske fremmede mikroorganismer igjen etter lang tid. Kroppen vil derfor ha et forsprang ved en eventuell senere infeksjon med samme mikroorganisme, og dyret vil dermed trolig ikke utvikle sykdom.

Denne hukommelsen til immunsystemet er grunnlaget for et viktig forebyggende tiltak mot infeksjoner, nemlig vaksinasjon – men det er også denne mekanismen som gjør at kroppen kan utvikle autoimmune sykdommer!

Oppsummert kan vi si at både dyr og mennesker ville klart seg dårlig uten et immunforsvar. Bakterier, virus og giftstoffer angriper kroppen daglig, men et velfungerende forsvar slår som regel ned angrepet og holder kroppen frisk. Forsvarsmekanismene er likevel ikke ufeilbarlige. Hos noen begynner immunforsvaret å angripe kroppen selv. Det kalles en autoimmun sykdom.

Autoimmune sykdommer

Disse inkluderer en lang rekke lidelser, og forskerne innser etter hvert at mange sykdommer som vi tidligere ikke skjønte årsaken til, sannsynligvis er autoimmune.

Lymfocyttene er også cellene som produserer autoantistoffene som gjør oss syke. Vanligvis holdes produksjonen av slike stoffer nede eller stoffene nøytraliseres av en ukjent mekanisme Dersom kroppen ikke klarer å uskadeliggjøre autoantistoffene, kan de gå løs på kroppens egne celler og lage symptomer og sykdom.

Det er mange teorier om hvorfor disse antistoffene plutselig slippes fri. Vi vet at infeksjoner kan utløse dette. Eksempelvis kan bakterier eller virus forvirre immunsystemet slik at den vanlige kontrollen over autoantistoffene forsvinner. På mennesker antar man at ca 20 % av befolkningen har tendens for å utvikle autoimmune sykdommer, det vil si at man mener det er en arvelig komponent tilstede. Det er nærliggende å tro at det samme gjelder dyr.

Hos hund er autoimmun hemolytisk anemi kanskje den vanligste sykdommen innen autoimmune sykdommer. For dyrene som rammes vil det si at kroppen selv bryter ned hundens røde blodceller og den blir anemisk/blodfattig. Eier merker oftest at hunden endrer adferd, blir slapp, og får etter hvert bleke slimhinner. Dersom du som eier mistenker denne sykdommen, må du oppsøke veterinær raskt.

Andre autoimmune lidelser som vi ser på hund er lupus, og ulike former for ikke infeksiøs artritt.

Behandling

Foreløpig kjenner vi ikke til noen kur for autoimmune sykdommer, men man klarer i mange tilfeller å kontrollere og redusere symptomer og videre utvikling ved hjelp av medisiner.

Kortison brukes mye i behandlingen av autoimmune lidelser. Kortison demper immunforsvarets aktivitet og dermed også de autoimmune prosessene. Ulempen er at også kroppens viktige forsvar mot omverdenen svekkes. Pasienter som bruker kortison er altså mer utsatt for infeksjoner enn vanlig. Kortison har også en rekke bivirkninger på kroppen ved bruk over lang tid og i større doser.

Ved autoimmune sykdommer må veterinær sammen med eier og hund finne den balansegangen som gir god livskvalitet og minst mulige bivirkninger. Mange hunder lever gode liv med rett medisinering.

Vis mer

Relaterte artikler

Close