Når er det nok?

Noen dager er bedre enn andre. Som nå sist lørdag. Loona, som synes nye ting er litt skumle og som derfor har nekta å la beina forlate bunnen, tok mot til seg når alle de andre var uti og la på svøm. En helt ny verden åpna seg for både henne og meg. Jeg var fryktelig stolt.

Det tok henne 5 år. Da var den dagen redda. Ikke det at det blir en lang og hard treningsøkt av å svømme rundt og rundt og fram og tilbake i den lille pytten, men alt er bedre enn ingenting. Da var det bare 6 hunder igjen å tenke på den dagen…….

Når man ikke har noen annen hobby og livet med hundene er altoppslukende, så kan det føles litt trøstesløst at det har vært varmt i 3 måneder nå. Joda, vi svømmer i tjernet her. Men det er jo ikke bare å ta med gjengen hvor som helst, for eksempel for å få svømt litt lenger. Jeg kunne tatt to og to, men da hadde det tatt meg hele dagen å få trent alle.

Så jeg har tenkt mye på om det kanskje hadde vært koseligere og ikke minst enklere å ha færre hunder. Er det antallet som gjør at denne sommeren føles så uendelig lang? Grensen for «nå er det nok hunder» har blitt forskjøvet må merkelig vis de siste åra. Når er det nok? Når går det fra å være moro til å bare være jobb og slit? Det er ikke alltid lett å være ærlig med seg selv merker jeg. Det er alltid en lovende valp man kunne tenkt seg. Mange spennende kull. Drømmer og planer. Og vips (!) så har man kanskje en mer enn man hadde tenkt seg og man må vurdere å kjøpe ny større bil.
Så jeg tenker og tenker, kjenner etter og ødelegger egentlig litt av moroa ved å tenke så fryktelig. Jeg er så altfor glad i alle sammen. De tilfører noe eget til flokken og de er en del av meg. Så istedet for å redusere antallet får jeg trene smart, prioritere enda bedre og jobbe med å senke skuldrene (noe jeg er fryktelig dårlig til i utgangspunktet så å skulle senke skuldrene er nesten som å slå hodet i fjellet og tru at fjellet skal flytte seg).

Når man har malt seg selv opp i et hjørne så må man jo til slutt bare tråkke i malinga for å komme seg ut.

Jeg er ikke der helt ennå, men jeg står i hjørnet og grubler fælt. Kanskje jeg bare får gange litt på veggene så hjørnet blir større og vi får plass til enda en hund.

Vis mer
Close