Melanie Clegg: Den engelske pianisten

Melanie Clegg jobbet som «fighter controller» i Royal Air Force. Så ble hun hundekjører – og organist i Vadsø kirke. 

Publisert i Hundekjøring nr. 4 2012. Tekst og foto Hilde Porsanger. Bildet over: Skogens Klippax koser seg med matmor Melanie Clegg.

Vadsø kirke fylles av tonene til «Conquest of Paradise», det er så vakkert at man får frysninger. Ved kirkeorgelets tangenter sitter Melanie Clegg (41) og spiller melodien- som har frembragt mange tårer i en hunde-kjørers øyne opp gjennom årenes løp. Dette er melodien som spilles idet de passerer målstreken i Alta, etter endt Finnmarksløp. 

Melanie begynte med hundekjøring i godt voksen alder, og kanskje litt ved en tilfeldighet? Det var jo i luftforsvaret- hun hørte hjemme, med radarovervåkning, taktisk kontroll av fly som var fra bakken til høyt oppe og nesten nede på bakken igjen på «no time», samt utenlandsreiser for Royal Air Force til fjerne og nære himmelstrøk. 

«Gift deg med en nordmann!»
Veien til Norge kom gjennom en stilling som utvekslingsoffiser. Hun skulle være stasjonert ved luftforsvarets- stasjon Mågerø i Tjøme kommune. 

– Jeg googla stedet og fikk opp bilder av øde øyer i nord. Men det var en flott opplevelse, et skjærgårds-paradis smiler Clegg, som egentlig googlet Magerøya og trodde det var Nordkapp hun skulle til.

Etter endt tjenestetid ble Melanie fristet til å bli igjen i Norge. 

– Det var så gode velferdsordninger og mye fritid her, sier hun. 

Hun måtte bli norsk statsborger for å kunne fortsette å jobbe i det norske flyvåpenet. Prosessen var alt annet enn enkel selv om hun var sikkerhets-klarert opp og ned og frem og tilbake. 

– Etter mye venting var rådet fra UD: «Gift deg med en nordmann!», sier en litt oppgitt Clegg, som brente alle bruer til England da hun søkte om jobb i det norske luftforsvaret. 

Det ble veien ut av forsvaret for den tøffe dama.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Når Melanie spiller conquest of paradise får man frysninger på ryggen.

malanie1.jpg

Fullmåne og nordlys
Vinteren 2005 ga hun seg selv en noe spesiell bursdagsgave: En tur til Karasjok og Sven Engholm. Der ble det en ridetur uten sal på Karasjohka. 

– Det er noe av det mest skremmende- jeg har gjort, ler hun. 

I Karasjok fikk hun også med seg flere sledeturer med fire hunder, blant annet opp til Ravnastua. Det var fullmåne, nordlys og bursdagen hennes, og slik ble Melanie hekta på hundekjøring.

Tilbake til musikken
Da hun en stund senere sto uten jobb i luftforsvaret lurte hun på hva hun skulle gjøre. Hun vurderte folkehøgskole, men endte opp som handler i Nordreisa en sesong. 

Før sesongen som handler var omme hadde gamle naboen på Tjøme fått med seg at det var en ledig stilling som Kantor i Vadsø. Melanie søkte og fikk jobben. Før tiden i luftforsvaret- studerte hun musikk ved Royal College of Music i London i fire år. Piano har hun spilt siden hun var fem år, først et lite lekepiano, så på et papir med tegnede tangenter før det ble et virkelig piano. Musikk har alltid vært en del av livet hennes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skogen’s Kippax ønsker velkommen.

malanie3.jpg

Ingen snarveier
1. mai 2006 flyttet Melanie til Vadsø. Med seg på flyttelasset hadde hun to voksne hunder og en unghund. Mens hun bodde på en hybel, bodde hundene- i Bergeby hos Jan Øystein Dervo. Der ble det tjuvparing og da Melanie fikk kjøpt seg hus i Høyvik (utenfor Vadsø) i juli, hadde hun seks valper også med seg til gårds. Og helt ut av det blå kom det plutselig fem valper til. 

– Jeg satt der med bare to voksne hunder og masse valper, og alt dette skulle kjøres inn etter hvert – alene. Læringskurven var veldig bratt. Jeg har feila og lært, og det har nok tatt lengre tid fordi jeg har vært alene om det, sier den nå mer erfarne hundekjøreren.

De fleste hundene til Melanie er født i kennelen. 

– Det har vært gøy å lære, og jeg har ikke tatt noen snarveier som å kjøpe et voksent spann. Kanskje jeg burde gjort det? Ler frk. Clegg.

Forskjeller og likheter
Når vi spør om forskjellene mellom livet i luftforsvaret og livet som hunde-kjører blir Melanie først stille, så smiler hun før hun svarer at det må være helsa. 

– Før jeg begynte med hundekjøring hadde jeg god helse. Men nå har jeg gått med brudd og mye småskader. 

En annen forskjell er at i luftforsvaret- så har man et helt støtte-apparat rundt seg. I flyet overvåkes man, med hundespannet er man alene og må stole på seg selv. I luftforsvaret kurses man hele tiden, følges opp og evalueres, i hundekjøring må man lære av egne erfaringer, og det kan ta lang tid før man oppdager at man har trent feil. 

– Ja, også økonomien, ler Melanie. I luftforsvaret hadde jeg tid og penger å bruke på meg selv, nå går all tid og alt jeg tjener til hundene.

Både det å sitte som passasjer i jager-fly og det å kjøre et hundespann gir flotte natur-opplevelser. Melanie har sett toppen Iškuras fra sleden, mens hun samtidig kjente igjen stedet fra sitt bruk av radaren.

Når vi snakker med Melanie har hun ikke noen konkrete mål for sesongene- fremover.  

– Målet er å ha det gøy med hundene,- samt bli en bedre turkjører. Det frister også å kjøre Finnmarksløpet flere ganger.

Susi tar livet med ro inne i huset, mens Kynndalens Leila gjør morgengymnastikk. bildekkene på husene er for matskåler og utstyr, så det ikke skal forsvinne i vinden.

malanie2.jpg 

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close