DeeDee Jonrowe: Å gi opp er aldri et alternativ

DeeDee Jonrowe fra Alaska lever ikke på en rosa sky – hun er tøffere enn de fleste. DeeDee har fullført Iditarod 29 ganger, med 15 topp-ti-plasseringer. Hun har vært gjennom sykdom og motgang, men å gi opp er aldri et alternativ. 

Av Barry Siragusa. Fra Hundekjøring nr. 6 2013. Foto: Marit B. Kasin

I september, da bladene begynte å skifte farge, og hundene som har vært med på høsttreningen begynte å bli sterkere enn det man mente var mulig, kom DeeDee Jonrowe fra Alaska til Norge sammen med moren sin, Peg, for å dele sine historier og meninger om hundekjøring og livet generelt. DeeDee har vært kjent som en av toppkjørerne i Iditarod i mange, mange år og er elsket av fansen. 

Å snakke med DeeDee er som å puste inn kald luft fra fjellet. Hennes liv har mange nedturer og frustrasjoner. Likevel har hun ikke mistet troen, og hennes historie er en kjærlighetshistorie. Ikke bare kjærlighet for hundekjøring, men folk og livet generelt. Hvis du som leser dette finner noe som gjøre deg til en bedre hundekjører og et bedre menneske, så har DeeDee gjort jobben sin, slik hun ser det selv.

Vi møtte DeeDee i forbindelse med Hakadalseminaret høsten 2013, og stilte henne en rekke spørsmål om hunder, trening, konkurranser og avl. 

Hva mener du er passelig fart med firhjulingen? 

DD: Jeg prøver vanligvis å holde bikkjene i trav under høsttrening. Hundene trenger tid til å bygge muskulatur og styrke sener og ledd. De kan godt galoppere seinere, men høsttreninga er travtrening hos meg. Jeg hadde en hund som het Ivan, som er ganske kjent her i Norge, fordi han parret seg med lederhunden til Bjørnar Andersen (Baghera). Ivan gikk i trav i 25 km i timen, men resten av spannet klarte ikke det. Men det er mulig å trene ganske raskt under høsttrening selv om man ikke lar hundene galoppere.  

Hva blir effekten av å kjøre fortere? 

DD: På snø kjører jeg fortere enn på høsttrening. Da har hundene hatt tid å komme seg skikkelig i form, og er klare for det. Underlaget er mye mykere og snillere, og belastningen blir betydelig mindre. Jeg har opplevd at jeg får håndleddskader og skulder-skader seinere i sesongen, hvis jeg kjører for fort på høsttrening. Det virker som for høy fart under høsttreningen sliter for mye på leddene. Hundene er naturlig ganske raske, så jeg følger ikke at det er nødvendig å trene veldig mye på fart. Farten kommer av seg selv seinere. 

Hva blir effekten av å trene lang–sommere?

DD: Som sagt, det gjør at hundene får tid til å bygge opp støttemuskulatur, leddstyrke og sener, sånn at de er klare for å kjøre hardere når snøen kommer, og vi begynner å kjøre med slede. Jeg vil at alle hundene i kennelen skal være på A-laget mitt. Det skjer ikke, men jeg vil at hver eneste hund i kennelen skal få sjansen. 

Hundene vokser saktere enn mange tror. En valp som ikke klarer å holde 30 km/t på trening, kan fullt mulig bli den beste Iditarod-hunden senere, fordi vi aldri kjører så fort under Iditarod. Å trene langsommere gir hundene som kanskje var skadet i fjor en sjansen til å bygge seg opp igjen, det gir valpene tid til å bli voksne uten for stor belastning av hverken kropp eller psyke, og det gir spannet som en helhet tid for å finne årets rytme og form uten mer belastning enn det jeg mener er nødvendig.  

Hvor langt trener du? 

DD: På høsttrening kjører vi sjelden lengre enn et par timer maks. Igjen; høsttrening er krevende og belastende for hundene. Derfor trener vi ganske sakte og kort. Martin Buser gjør det samme som meg nå, og han merker det samme: Mindre skader og bedre kondisjon på spannet seinere i sesongen. 

Hva er effekten å ha lengre turer på trening?

DD: Jeg prøver hele tide å legge opp treningsplanen slik at vi alltid kjører på hundenes premisser, og ikke presser hardere enn det de er komfortable med. Jeg vil at de skal bygge seg opp sakte, og med nok hvile, slik at de får restituere seg etter trening. Lengre turer under høsttrening kan funke helt greit hvis du kjører på myr eller gress, men grusveier og skogsveier er harde og sliter ut potene. 

Jeg trener selvfølgelig langt etter at vi begynner på snø, men høsttrening er for meg forberedelse til trening på snø. Det er ikke viktig for meg at bikkjene er i toppform til snøen kommer. Lange turer kan vente til hundene er klare både fysisk og psykisk, og det mener jeg skjer først etter at snøen kommer. Lange turer på grusveier sliter bikkjene ut, bokstavelig talt, og det ønsker jeg ikke. Det er en hårfin balanse mellom å utnytte hundenes fulle potensiale, og å bryte dem ned. 

Hvor ofte trener du? 

DD: Vi krangler hele tide i Alaska om akkurat det der. Martin (Buser red. anm.) og jeg mener at hundene trenger like mange hviledager som treningsdager. 

Jeg er akkurat ferdig med å bygge det jeg kaller for «The Road House». Der kan jeg hvile 42 hunder innendørs med halm og varme. Det gjøre at bikkjene hviler bedre, og dermed blir uthvilt på kortere tid, enn om de ligger ute i kulda. Dette kan føre til at jeg begynner å trene litt oftere, men jeg er ikke sikker. 

Av og til så kjøre jeg noen dager på rad, men det er bare for at hundene skal lære at det er mulig at vi kan kjøre mange dager i et strekk. Jeg pleier å trene mellom 4-5 dager i uka.  

Hvilken forskjell tror du det er mellom å trene ofte og litt kortere, og færre og lengre turer?

DD: Det er mange som trener kort og ofte for å få et visst antall km på spannet, men jeg gjør ikke det. Jeg mener at hundene trenger tid mellom turene for å reparere små skader, som kommer som en naturlig del av treninga. Selv om man kjører kort og ofte så ville jeg tenke mye på «R og R» (hvile og restituering). Jeg liker å trene sakte og derfor ikke så langt, Men jeg kan være ute i mange timer. At hunde er ute i mange timer er viktigere for meg en hvor fort, eller langt de har gått. Etter en veldig lang tur, eller et par gjennomkjøringer, liker jeg å la bikkjene hvile i hvertfall to dager. Det trenger de. Jeg vil trene på det jeg forventer at bikkjene opplever i Iditarod. 

Det er sjeldent at vi kjører veldig raskt over en kort distanse, for så å hvile litt. Vi pleier å kjøre mange timer litt saktere, og så hvile litt lengre. På slutten av Iditarod kjører vi langt med lite hvile. Det klarer hundene helt fint hvis de ikke har vært kjørt for hardt under trening, og dermed allerede er slitne og såre før løpet har begynt. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

deedee_MG_9108DEEDEE.jpg

DeeDee Jonrowe på starten i Iditarod i 2012. Da, i likhet med i fjor, kom hun inn til en 10. plass. Foto: Theresa Daily

Hvilken virkning har sommertrening?

DD: Det vet jeg ikke. Jeg har aldri trent hundene mine om sommeren. Jeg føler at både jeg og hundene trenger en ordentlig pause etter at vinteren er over. Jeg bruker sommeren til å massere hundene, børste dem; bare generelt vise dem hvor glad jeg er i dem. Jeg kjenner kjørere som trener hundene sine hele sommeren, og et år sendte jeg noen av unghundene mine til en av breene, sammen med en av handlerne mine, for å kjøre turister. De kjørte ca. 3 km per dag, så sosialiseringen de fikk var langt viktigere enn den fysiske treningseffekten. Etter 3 km om dagen var de ikke i merkbart bedre form enn det de hadde vært hvis de hadde brukt tiden til å leke med hverandre hele dagen.

Bør man kjøre lett eller tungt opp bakker? 

DD: Jeg vet ikke! Ingen kjenner hundespannet sitt bedre en kjøreren selv gjør. Det jeg pleier å gjøre med mitt spann er å trene med en ganske tung ATV på høsten. Hundene må trekke meg opp bakkene, og det er veldig tung trening. Da jobber de hardt. 

På vinteren bruker jeg en stor bit med snøscooterbelte, som jeg drar bak sleden, hvis jeg ønsker å gi hundene mer motstand. Jeg er liten og lett, og kreftbehandlingen jeg har gjennomgått ødela en del av overkroppstyrken min. Derfor er det vanskelig for meg å trene med mye vekt i sleden. Det blir for vanskelig for meg å styre en veldig tung slede. Da klarer jeg heller ikke å rette den opp hvis den velter. Hvis jeg må, kobler jeg bare av snøscooterbeltebiten, og retter sleden. Jeg kan også slenge den på toppen av sleden og trene med litt mindre motstand.  

Har du noen tips for å få hundene til å bli roligere ved oppstart? 

DD: Jeg prøver ikke. Jeg tillate ikke linetygging, eller slåssing ved oppstart, men jeg mener ikke det er noe galt å la hundene vise hvor glade de er for å skulle dra ut på tur. 

Hvor mye bør farta varieres, bør den være jevn eller ujevn? 

DD: Jeg trener med ganske mye variasjon. Det holder hundene engasjerte og ivrige. Jeg vil at hundene mine kan gjøre alt mulig rart, så jeg trener på alt mulig rart. Men, som sagt, hundene har fart allerede, så jeg trener ikke bevisst for fart. Når vi kjører fort, så er de glade. Men jeg lar dem løpe så fort de vil, uten å presse dem til å gå fort. 

Hvordan øke appetitten på hundene under løp? 

DD: De gangene jeg har kjørt for hardt, eller ikke har vært forsiktig nok med å holde hundene hydrerte, er de gangene hundene har begynt å spise dårlig. Jeg har opplever at så lenge hundene ikke er syke, eller helt utslitte, så spiser de i hvertfall noe. For å holde dem i gang, pleier jeg å snacke dem hver time når vi kjører løp. Det hjelper til med å hold energien oppe, og det gir dem noe å glede seg til hver time. Jeg mener de spiser bedre når vi kommer til sjekkpunktene, hvis de har fått litt å spise underveis. Det ser nesten ut som om det holder matlysten i gang på et vis. 

Jeg har lært mye ved å løpe maraton og Iron Man-løp selv. Det var veldig vanskelig for meg å holde meg godt nok hydrert, samt å spise nok underveis. Jeg har rett og slett ikke lyst til å spise mens jeg er ute og løper selv. Jeg opplevde at hvis jeg spiste og drakk litt, ofte, hadde jeg mye mer energi seinere i løpet, og kunne lettere spise eller drikke mye når jeg hadde sjansen og det var nødvendig.   

Hvordan kan man unngå løs mage på hundene under løp?

DD: Det er noe Martin (Buser red. Anm.) og jeg har lært ved å gjøre det veldig feil før. 

Ikke bland kjøtttyper: Vi lagde snacks med blanding av kylling, laks, og oksekjøtt. Ikke gjør det. Hvis ikke de fryser med en gang, eller tiner litt i bilen på vei til løpet, eller mens det ligger på sjekkpunktet, så er bakterieinnholdet plutselig skyhøyt. Det virker ikke som om det er noe problem å blande en type rødt kjøtt med en annen type rødt kjøtt, som oksekjøtt og sauekjøtt for eksempel. Men laks og kylling foret jeg aldri sammen med noe annet. 

Hvor ofte er det vits i å snacke på 50-mila? 

DD: Jeg snacker hver time uansett distanse. Det kan være at jeg hopper over første snacking etter at vi drar ut, hvis hundene har nettopp spist. Ikke alle hundene spiser snacks hver time, men jeg tilbyr dem det likevel. 

Gir du hundene kjøttsuppe før avgang etter en lengre hvile? 

DD: Jeg pleier å snacke hundene mine før jeg forlater et sjekkpunkt. Jeg gir dem ikke mye av noe de siste to timene før vi drar etter en lang pause. Under noen av de kortere hvilepausene gir jeg dem et fullt måltid, og drar kort tid etter, men da kjører jeg veldig sakte, slik at hundene får tid til å fordøye maten. Jeg ønsker ikke at de skal kaste opp, for så å inhalere oppkastet. Ser jeg en hund kaste opp, stopper jeg spannet, og lar hunden «renske systemet», før jeg fortsetter. Mange hunder har omkommet som følge av asphixiation pneumonia, noe som skyldes at de inhalerer væske, som f.eks. oppkast, ned i lungene. Det vil jeg unngå.

Bruker du tørrfôr under løp?

DD: Jeg bruker Eagle Pack både under løp, og hjemme. De er en av mine eldste, og mest loyale, sponsorer, og har vært fantastiske i arbeidet med i å utvikle fôret sammen med meg og Martin Buser, slik at det er utmerket for Iditarod-hunder. Jeg bruker også kjøtt, men oppbløtt tørrfôr er den viktigste delen av fôringen under løp.

Gir du hundene kjøttsuppe seint om kvelden, et par timer etter middag?

DD: Man kan definitivt gjøre det. Jeg gjør det av og til, bare for å gi hundene litt ekstra.

Gir du hundene et større måltid, eller bare kjøttsuppe, til frokost?

DD: Jeg gir hunden et solid måltid til frokost, minst to timer før jeg drar ut for å trene. Hvis jeg skal ut veldig tidlig, gir jeg dem kjøttsuppe, for så å snacke underveis.

Tror du det er noen fordeler med å trene veldig ofte, for eksempel seks dager uka?

DD: Nei, jeg tror at man kan skade hundene ved å trene så mye over en lengre periode. Jeg har ikke motforestillinger mot å trene hver dag i en uke av og til, men jeg vil aldri gjøre det ofte. Som jeg sa tidligere, hundene må få hvile mellom treningsturer.

Hvordan unngår noen kjørere skader på hundene år etter år, mens andre ser ut til å få masse skader?

DD: Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Noen har utviklet avls-, trenings- og foringsprogrammer til perfeksjon, slik at de sjeldent får skader. Skader kan forårsakes av så mye. De kan oppstå som følge av trening, utilstrekkelig fôring, uforsiktige kjørere, eller dårlige spor. Det kan være vanskelig å unngå skader, men det er mulig. 

Jeg ville ha sett på treningsprogrammet først. Selv om avlen din skulle ha ført til mange fortunge hunder, kan du fortsatt trene dem til å bli konkurransedyktige, uten å gi dem håndleddskader. Hvis du får mange skader, kan det være at hundene trenger mere hvile, roligere tempo, mindre hardt treningsunderlag, eller færre mil. Hvis du mener at trenings-programmet ditt er ok, ville jeg sett på fôringsrutinene. Får hundene det de trenger? Det er derfor det er fint med Eagle Pack; jeg vet at de får det de trenger, fordi fôret regelmessig blir laboratorietestet. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

deedee_bilde.jpg

DeeDee Jonrowe hadde med seg sin mor Peg da hun besøkte Norge. Her er de på sight seeing på Maihaugen i Lillehammer. Foto: Barry Siragusa

Hvordan kan man øke hundenes utholdenhet uten å miste for mye fart?

DD: Farten er der fra naturens side. Så lenge man trener variert, slik at hundene virkelig får strukket ut og kjørt fort av og til, vil farten være der. Jeg trener ikke bare langt og sakte, heller ikke veldig raskt, men jeg vil at de skal få oppleve toppfarten jeg forventer i løp, under trening. Tren gjerne langt og sakte, men tren litt kort og raskt også.

Hvordan kan man unngå ledd-problemer på langturer i løssnø?

DD: Kjør sakte. Disse hundene er laget for å løpe i snø. Hvis de får håndleddsproblemer, er det fordi de ikke klarer å finne sitt naturlige ganglag. Dermed pådrar de seg skader i et forsøk på å kompensere. Du må trene på disse forholdene også. Prøv å finne et lengre strekk med sukkersnø, og bruk litt tid på å lære hundene hvordan de skal bevege seg på dårlige spor. Hvis du tar det rolig, vil de finne sitt ganglag, og dermed kunne bevege seg raskere.

Hvordan får man hundene til å løpe lett og ledig i løse spor?

DD: La dem finne sitt naturlige ganglag, og sitt eget tempo. Det er mulig at du ikke har hunder som er avlet for å kunne løpe fort på løse spor. Noen siberians kan løpe svært fort på løse spor, men er sakte på harde spor. Du kan til dels kompensere  for dette gjennom trening, du kan ikke få hundene til å løpe fortere enn det de er komfortable med, uten å forvente skader. Hvis du lar dem finne sitt eget tempo, vil de løpe så fort de klarer uten å skade seg selv. 

Hvordan kan man ta hensyn til ettåringer som kjører sammen med de voksne?

DD: Jeg trener aldri ettåringer sammen med de voksne. Du kan prøve, men de voksne vil være bedre enn ettåringene. Derfor er det ikke en god idé trene dem sammen. Hvis du må, ville jeg i hvertfall latt ettåringene bli igjen hjemme på lange turer, og treningsturer med dårlige spor. De vil lære disse tingene seinere. Selv om de ville ha klart noe, betyr det ikke at de bør gjøre det.

Hvor langt, fort og ofte kan du kjøre de første ukene med snø?

DD: Jeg pleier å doble distansen når jeg går fra høsttrening til trening på snø. Hvis jeg trener 32 km med firehjuling, vil jeg trene 64 med slede, hvis sporene er gode.

Trener du med vekt i sleden, eller med tom slede? Og hvor mye vekt bruker du eventuelt?

DD: Jeg trener med en del vekt i sleden. Som tidligere nevnt har kreftbehandlingen jeg var gjennom gjort det vanskelig for meg å trene med veldig tung last. Jeg trekker derfor heller et snøscooterbelte etter sleden. Dette vil både preppe løypene mine og øke motstanden, samtidig som jeg kan koble det av hvis jeg har behov for det. 

Hvorfor dominerte Team Norway?

DD: Robert dominerte fordi han hadde gode hunder, et godt treningsprogram og en god løpsplan. Og så var han alltid glad! Jeg husker at vi var på vei til Takotna. Noen snøscootere hadde kjørt langs sporet, slik at de hadde ødelagt det, og det var bunnløs sukkersnø hele vegen. Jeg blei deppa, fordi de spannene som startet etter oss fikk gode spor etter noen timer. Robert vant seinere, til tross for at hundene hans jobbet veldig hardt på den etappen. Så han har en god innstilling.

Hvor fort bør hundene få løpe ut fra start? Hvor mye kan du tillate deg selv å bremse?

DD: Jeg lar hunden sette sitt eget tempo en stund. Deretter bremser jeg dem ned til trav. Det er som Martin (Buser red. anm.) sier: «Du kan ikke vinne et løp i løpet av den første dagen, men du kan helt klart tape det i løpet av første dag.»

Hva er for rask fart på flater i starten?

DD: Det avhenger av hva du og spannet har trent på. Jeg holder dem i trav.

Hva er for rask fart nedover?

DD: For fort! Jeg er så lett at hundene løper så fort de vil nedover. Jeg prøver vanligvis å bremse dem ned så mye jeg kan, for å unngå skader, men ned «The Steps» vil det alltid gå fort.

Skal hunder i løp få gå med slakk line, eller bør slakken bremses inn?

DD: Det avhenger av hvorfor linene blir slakke. Hvis det er fordi det går nedover, og hunden prøver å holde seg foran sleden, så kjører du alt for fort, og bør bremse. Hvis det er fordi den er skadet, er det kanskje på tide å putte hunden i sleden. Men hvis det er fordi en hund bare tar en liten pause, og det er greit for deg, ville jeg ikke bremse.

Bruker du potesokker fra start til mål i alle løp?

DD: Ja.

Er fartsrespons interessant i løp, eller er det egentlig bare den farta hundene er motivert for og trent til å like å holde av seg selv, som betyr noe?

DD: Jeg tror at det er det som betyr mest. At jeg kan gi dem en kommando for å kjøre fortere er ok, men vanligvis bruker jeg bare oppmuntring.

Hvor hardt sparker og staver du?

DD: Jeg prøver å hjelpe dem så mye jeg kan, men aldri så hardt at jeg ødelegger rytmen i spannet. Når jeg sparker, sparker jeg i samme tempo som spannet ønsker å gå. Jeg hjelper til uten å prøve å få dem til å gå fortere.

Hvor unge hunder mener du at man kan konkurrere med?

DD: Jeg konkurrerer ikke med hunder yngre enn 2,5 år. Jeg tror ikke at de er fullt ut modne før de er tre år. Gi dem tid til å bli voksne. Jeg vil at hundene mine skal få ha lange karrierer. Jeg har to hunder på spannet mitt som fyller 10 år i år, og som fortsatt ser bra ut. Jeg tror dette skyldes at jeg ikke presset dem for hardt som unghunder.

Hvor gamle hunder mener du at man kan du konkurrere med?

DD: Jeg husker da Ramy Smith kom på andreplass, etter John Baker, det året John satte ny løpsrekord. Også Ramy kjørte fortere enn den gamle rekorden. Den gangen hadde han en hund i spannet som het Babe, og som da var 13! Det er ekstremt, men jeg tror at de kan vare lenge, hvis man tar godt vare på dem, behandler dem med respekt og ikke presser dem til å jobbe hardere, eller raskere enn det de er laget for å takle.

Hva er det rette valget i løp; ei høyløpsk tispe som er kjempegod, eller en grei og ganske god spannhund uten løpetid?

DD: En av mine beste ledere, Naomi, fikk alltid løpetid under Iditarod. Jeg valgte fortsatt henne, så jeg velger vel heller en god hund med løpetid.

Hva mener du om å bruke telt til hundene?

DD: Jeg vet at de bruker dem under 48-timers hvilen i Dawson, under Yukon Quest. Jeg har aldri kjørt «the Quest», og har aldri brukt et selv under Iditarod. Jeg syns imidlertid det er en fin idé.

Hvem har de beste hundene nå, tror du? Hvor foregår den beste avlen? Eller er det ikke hundene som er forskjellen, men treninga?

DD: Avl er helt klart viktig. Jeg tror imidlertid at trening er viktigere. Det er definitivt ikke bestandig at det best avlede spannet vinner, Forhåpentligvis vil det spannet som er best trent, og med den kjøreren som har best kontakt med sitt spann som vinner. Jeg vet ikke hvem som har den beste avlen i øyeblikket. Rick Swenson har alltid hatt gode hunder. Mine hunder er utmerkede for meg. Det er vanskelig å si, da alle linjene har sine sterke og svake sider.

Er det nesten bare treninga det kommer an på, eller har avl og seleksjon også mye å si?

DD: Som jeg sa, tror jeg at trening og god kontakt med hundene er viktigst. Men avl, og det å hvite hva og hvorfor du avler mot er også viktig. Jeg hadde Ivan, som var en av mine beste. Jeg fikk ham fra Terry og Buddy Streeper, fordi han ikke ville galoppere. Han kunne trave i nesten 30 km/t, men hatet å galoppere. Han fungerte ikke for dem og deres avl, så av dem ble han regnet for å være en dårlig hund, men han passet perfekt inn på spannet mitt. Så for meg var han en veldig god hund. Så man må være klar over hva man avler på, og hvorfor. 

Hvor hard seleksjon mener du er nødvendig?

DD: Man må selvfølgelig ta valg om en hund er god nok til å få en plass i spannet eller ikke. Men det å utelukke en hund før hunden er 2-3 år, er å risikere at man utelukker veldig gode hunder, fordi de ikke har fått nok tid. Jeg prøver å beholde så mange hunder som mulig, så det er nok lettere for meg, enn for dem som må begrense antall hunder. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt kjører hvor hardt de velger å selektere, men jeg ville gitt dem tid nok til å bli voksne, sånn at man ser hva de er gode for, for deretter å avgjøre om de er gode nok

Hvilke hannhunder avler best? Eller rettere sagt, hvordan avler de ulike alternativene? Hva er styrken og svakheten til avkommet deres? 

DD: Jeg ser på både hannhundene og tispene. Jeg hadde et kull for omtrent åtte år siden, E-kullet mitt. De ble alle fantastisk gode hunder, og både hannhundene og tispene har gitt veldig gode valper. De er ryggraden i avlsprogrammet mitt nå. Jeg sendte en hit til Norge, og han er nå ryggraden i en kennel her. Så jeg liker å se på hele «familien» og ikke bare en enkelt hannhund.

Hvilke kombinasjoner avler best?

DD: Jeg mener at det å parre en hund som er god til det du ønsker å bruke den til (sprint, mellomdistanse, langdistanse…) med en annen hund som er god til det du ønsker å bruke den til, alltid er den beste idéen. Jeg har ikke hatt suksess med å krysse linjer som er veldig ulike, som f.eks. å krysse siberians og hounds. Men andre har tidligere, og jeg har hatt noen veldig gode hunder fra dem, men jeg har ikke hatt suksess med det selv.

Hvor mye fuglehundblod kan du tillate i hundene for distanseløp?

DD: Lederen min, Ivan, hadde noe hound i seg. Ikke mye, men litt fra Roger Leegard, og han var veldig god. Men jeg vil ikke ha mye hound i Iditarod-hundene mine.

Er poter og pels uviktig nå som vi har sokker, dekken, pledd og til og med telt til hundene?

DD: Jeg mener at poter og pels fortsatt er veldig viktig. Hvis man kjører hunder som kun kan takle bra vær uten hjelp, kan de få store problemer hvis man blir værfast i en snøstorm, eller hvis man mister spannet når en storm er på vei. Jeg ønsker å ha hunder som kan ta vare på seg selv.

Hvor store hunder kan du akseptere?

DD: Mine hunder er store. Jeg liker store hunder. Jeg hadde noen hunder som veide i overkant av 40 kg, men vanligvis veier de mellom 25 og 30 kg. Hvis de er gode, ser jeg ingen grunn til ikke å bruke dem. Hvis jeg bare hadde hatt små hunder, ville jeg nok ikke kjøre en veldig stor hund sammen med dem, da den ville fått problemer med å finne sin plass. Jeg har store hunder uansett, så et par veldig store hunder i spannet syns jeg er helt greit.

Hvor små hunder syns du er greit da?

DD: Jeg hadde ei fantastisk lita tispe som het Naomi, som var bitteliten. Hvis hunden har alle egenskapene som trengs for å være god nok for spannet mitt, betyr ikke størrelse så mye for meg.

Har evnen til å tåle varme mer å si enn evnen til å tåle uvær?

DD: Ikke i Alaska! Det kan være veldig varmt under Iditarod, men langt oftere er det veldig kaldt; særlig langs Yukon-elva. Jeg har hørt at det kan være ordentlig kaldt her i Norge også, så jeg ville avlet med sikte på god pels som kan takle kulde.

Hvor raske mener du at hundene må være?

DD: De trenger ikke være veldig raske med tanke på Iditarod. De må være veldig utholdende, men fart er ikke så viktig. Du trenger hunder som beveger seg bra, men sprintere er ikke nødvendig. Du kan vinne med sprintere også, Martin (Buser red. adm.) gjorde det. Men så slo John Baker løpsrekorden med sakte travere. Det avhenger helt av hvilken kjørestil du har. Jeg liker hunder som kan løpe fort når jeg ber dem om det, men jeg trenger ikke hunder som alltid går fort.

Hvor mange ledere trenger du? Er det viktigere å jobbe mest med de tre beste lederne enn å utvikle flest mulig sporledere?

DD: Jeg liker å ha mange ledere. Da jeg kjørte i fjor, kunne 12  av mine 16 gå i led. Jeg er avhengig av noen få, men jeg liker å vite at jeg har reserver hvis jeg trenger dem.

Hva mener du om linjeavl? Syns du det er greit å avle med sterkt linjeavlede hunder, eller avler du kun med de hundene du mener er best?

DD: Jeg liker ikke linjeavl. Linjeavl kan medføre en like stor konsentrasjon av dårlige egenskaper, som av gode. I tillegg blir hundene veldig små etter hvert. Jeg mener det er bedre å ha flere sunne linjer som utfyller hverandre i kennelen min, enn å avle for å prøve å skape noe som ikke er der.

Hvor få hunder kan du ha for å hevde deg på 50-mila? 100-mila da? 

DD: Teknisk sett trenger du bare 8 eller 12, eller det antallet som utgjør spannstørrelsene her, men det vil være i minste laget med tanke på mulige skader, eller sykdom. Jeg mener det er bra å ha noen «reservehunder» og noen unghunder. Jeg har omtrent 60 hunder nå, hvorav 20 er pensjonister, 14 er valper og 25 løpshunder. Det fungerer for meg. Jeg kan ta ut 16 gode hunder blant de 25 løpshunden, samtidig som jeg ikke trenger å kjøre valpene før de er klare, eller presse de eldre hundene lengre enn det de er komfortable med.

Hvor mange trekkhunder kan ett menneske ta godt vare på, hvis han ikke har medhjelpere og hundepass?

DD: Jeg har 60 hunder, og det er antall jeg fint kan ta vare på selv, om sommeren. Om vinteren trenger jeg hjelp til å trene valpene og pensjonistene. Da jeg var syk hadde jeg også behov for noe hjelp til å få trent løpshundene også. Dette er imidlertid den eneste jobben min. Jeg bruker mye tid på å børste hundene, og mye tid sammen med de gamle hundene mine. Jeg elsker de gamle hunden mine.

Hvor mye og hvor tidlig bør valper kjøres?

DD: Valpene mine er vanligvis rundt seks måneder når jeg kjører dem inn. Jeg ønsker at de skal få mange turer, uten at det er mange kilometer. Jeg mener at hva de lærer er langt viktigere, enn hvor mange kilometer de har i beina. Det første året kjører jeg aldri valpene lengre enn 12-13 km. Jeg vil at de skal ha det gøy, og at de får lære så mye som mulig, uten å føle seg presset. Året etter, når valpene går inn i sin andre sesong, kjører jeg dem til Deshka Lodge, hviler dem der et par timer, og kjører dem tilbake. Dette utgjør omtrent 65 km, så ca. 30-40 km, 2 timer hvile og så tilbake. 

Hvordan bør valper kjøres?

DD: Forsiktig. De er bare barn! Jeg har erfarne ledere i led hele den første sesongen. Jeg syns det er trist å høre når folk snakker om den ett år gamle valpen som går så bra i led i voksenspannet. De fleste valper kan ikke takle et slikt press, og de burde få slippe.

————————————-

DeeDee Stout Jonrowe

Født i Frankfurt i Tyskland i 1953, da faren hennes jobbet i Hellas for det amerikanske militæret. Familien Stout flyttet over hele verden da DeeDee var ung. Hun gikk på ungdomskole i Etiopia, videregående i Japan og universitetet i Alaska.

DeeDee begynte med hundekjøring i 1979, og interessen for Iditarod startet som et resultat av moren Pegs fascinasjon i løpet. 

I dag er DeeDee en av de mest profilerte kvinnlige hundekjørerne. Hun har vært blant topp 10 i Iditarod 16 ganger, og hun kjørte inn til andreplass i 1998, på en tid som, den gang, var den femte raskeste noen gang. 

I tillegg til Iditarod, har DeeDee vunnet nesten alle de store hundeløpene i Alaska og USA, blant annet Copper Basin, Klondike 300, og John Beargrease Sled Dog Marathon. 

DeeDee er selv mest stolt av de gangene hun har vunnet prisen for best hundestell som blir delt ut av veterinærene under de fleste store løp. I 2012 vant hun Iditarods «Alaska Airlines Leonhard Seppala Humanitarian Award for excellence in dog care».Prisen er for utmerket hundestell over lang tid. 

I juli 2002 fikk DeeDees sine Iditarod-drømmer nesten knust, da hun fikk kreftdiagnose og måtte gå på cellgiftbehandling. Hun gjennomgikk også ti operasjoner for å fjerne kreften. Ved hjelp av mannen Mike, og et solide handlerteam, så var hundene trent og DeeDee fikk kjøre Iditarod i mars 2003. Når hun sto på startstrekken var det ikke en måned siden siste cellgiftsbehandling. DeeDee viste verden hvor tøff hun er, da når hun kjørt in til 18. plass. For henne er det viktig å ikke være kjent som et offer, men som en som har overlevd. Hun miste aldri troen på at det skulle gå bra. DeeDee sier: «En ting jeg alltid prøver å huske på, er at stormen går over. Men det betyr ikke at stormen ikke er livsfarlig.»

DeeDee liker å trene seg selv så mye som mulig, og har gått Iron Man-løp i Kona Hawaii et par ganger. 

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close