Hundeløp med høy smilefaktor

Julussaløpet, påsken 2018

I Julussdalen, litt nord for Elverum, samles en gjeng hundekjørere, både fastboende og hyttefolk, og nyter godt av den flotte naturen og det hundevennlige området. I påsken arrangerte de et uhøytidelig hunderenn.

Tekst og foto: Gro Britt Skarseth

Her i Julussdalen har vi milevis med grusveier helt uten beitedyr, siden vi blant annet deler skogene med de fire store rovdyrene våre. Om vinteren kjører vi opp sledeløyper med hundespann, eller trugegår løyper når det er for mye snø for hundene. Heldigvis har vi en i gjengen her som synes det er morsommere å gå trugetur enn å kjøre hundespann, så løyper blir det uansett snømengde.

Vinteren 2018 har det vært eventyrlige forhold for sledekjøring på Østlandet, og påsken ble intet unntak. Med strålende sol hele påskeferien i tillegg, var det bare å nyte.

Med tidlig påske og massevis av snø lå alt til rette for påskerenn med hundene. Løype ble tråkket på jordet til en av naboene, og alle i den lille ”grenda” vår ble inviterte. Her var det ikke snakk om å være nervøse for egne prestasjoner, eller å ikke stille opp. Løpet skulle være hundre prosent uhøytidlig og bare gøy. Ungdommene sto for halvparten av prestasjonene, og det er virkelig moro å kunne gjøre noe sammen på tvers av generasjonene. Dette er jo en av mange kvaliteter med det vi holder på med. Hundene er i fokus, og alder på menneskene spiller ingen rolle.

Reglene for løpet var enkle. Alle som ville kunne delta, størrelsen på ekvipasjen var valgfri, alder ingen hindring, frivillig doning og to runder på idealtid. Her var det om å gjøre å finne sin egen rytme. Vinneren ble det spannet som kjørte de to rundene på mest mulig lik tid. Hurtig eller sakte spilte ingen rolle.

Publikum satt benket i solveggen med fyr på bålet og pølsene klare. Deltagere, handlere og publikum var de samme, og det var særlig praktisk med mange handlere. En del av hundene syntes nemlig det var bortkastet energi å skulle løpe to runder på samme sted når det var så mange andre spennende steder en kunne utforske.

Solen stekte, og latteren satt løst. Det ble mange morsomme situasjoner, og publikum hadde god utsikt til hele jordet og fikk med seg alt som skjedde. Hundene fikk sosial trening, og det gjorde jammen vi mennesker også – selv om akkurat det er noe vi har ganske god trening på her i dalen.

Enkelte av deltakerne var erfarne løpskjørere, og noen hadde aldri kjørt et hundeløp før. Ett av spannene var fullt av løpske tisper med én singel hannhund i led. Noen hadde raske hunder, og andre hadde ikke fullt så raske hunder. Med idealtid og høy smilefaktor ble det like betingelser for alle. Vinneren kom i mål med bare ett sekunds forskjell på rundene, noe som i seg selv var imponerende.

Under premieutdelingen ble det utdelt tilleggspoeng for alt fra beste doning til morsomste fall og flotteste hundeører. Løp er gøy!

Stor takk til hele familien Rønsdal som var primus motor for løpet og til Odd Evensen for lån av arena. Dette blir nok en tradisjon.

Tagger
Vis mer

Knut Sandersen

Nettredaktør og markedssjef for Hundekjøring, med tyve års erfaring fra nyhets- og sportsjournalistikk.

Relaterte artikler

Close