Sommer, ferietid og samarbeid

At sommer betyr ferie gjelder ikke oss i Team OSOH (Over skog og Heiberg). At treningsmengden minsker sier seg jo selv med denne varmen, men forberedelsene til neste sesong tar hele sommeren. Det gjør den hvertfall her hos oss. Her er det utbytting av alle hundehus. 26 hus i tallet fra Kent Birkeland som skal monteres og materialer skal kuttes og tilpasses, grus skal fylles inn i hundegården, nye hunder har kommet inn og noen har flyttet. Netting skal strammes opp etter 2,5 meter snø i vinter, hengere og sleder skal fikses og ikke minst skal hunder pleies, fôres, trenes, luftes, vaksineres og tas vare på. Enkelt og greit. Hundene skal IKKE stå å henge i 2,5 mnd, de trenger mosjon selv om de ikke skal blodtrimmes.

Delta glad hun er kvitt litt ull.

Det har skjedd mye siden i fjor da vi hadde 12 hunder i kennelen. Nå er vi oppe i 24 siden Gaute og Trine har flyttet inn på gården og vips vi er blitt ett skikkelig team.
Dette er noe jeg har ønsket lenge , å ha noen og samarbeide med. For å ikke gå lei og slite seg ut mener jeg det er veldig viktig å finne noen du kan dele denne jobben med, for ja det er faktisk mye jobb og ikke bare moro. Hundekjøring består ikke bare av å kjøre slede eller vogn og kose seg på tur, det er bare en liten del av hobbyen. Plukke møkk, fôre, trene på klinete mørke høstdager og motgang er også en stor del av gamet.

For meg har det å inngå ett samarbeid med disse to arbeidsjernene betydd mye spesielt med tanke på min kone Marthe og hennes kamp mot kreften . Det å kunne vite at når hun har dårlige dager og jeg ikke får vært hos hundene er det andre flinkinger der som tar seg av de firbeinte mens jeg pleier Marthe.

Jeg vil anbefale alle som kjører hund og finne seg noen å dele jobben, utgiftene og treningen med. Dette gjør ihvertfall min hverdag med hund mye lettere og triveligere.

Nome mener at tøffe karer børster ikke håret og takker pent nei til slikt femi opplegg.

Dette med hund og sykdom og hvor mye bikkjene betyr oppi alt får jeg ikke satt ord på. Dere skal se Marthe hvordan hun lyser opp da jeg slipper hundene i hagen og hun kan stå i vinduet å se på de. Det har fått tårene til å presse på mang en gang. Det at Marthe fem dager etter en beinhard cellegiftkur presser seg ut på en km gåtur eller bare en tur ut for å fore viser viljestyrken hennes og hvor mye de betyr for henne. Etter at hun ble syk i 2015 for første gang da det den gang ble oppdaget at hun hadde livmorhalskreft har vi opplevd to tilbakefall. At livet er tøft og urettferdig til tider finnes det ingen tvil om og dette har vi fått føle på. Da må man prøve å finne gledene i livet som gjør deg ordentlig glad. Vår glede i hverdagen har fire ben, bæsjer i hagan, bråker når de får mat og uler gjerne på natta. Dere skal utover sesongen 2018/19 få bli bedre kjent med oss og bikkjene , følge oss i hverdagen og ta del i våre oppturer og nedturer.

Bildene er fra gårsdagens spa-avdeling i hundegården der Trine har børstet, kost og klipt klør mens jeg og Gaute monterte flere hus. Vi snakkes folkens :).

 

Vis mer

Relaterte artikler

Close