Ben Voigt: Hundene må være viktigst

Hundekjøreren Ben Voigt kom til mål i årets åpenklasse Finnmarksløpet på 15. plass med 11 hunder forran sleden. Voigt sier selv at han har slitt med for få hunder i spannet under Finnmarksløpet før. Han måtte bryte løpet både i 2012 og 2013, men i år klarte han ikke bare å gjennomføre løpet, men gjennomførte med det største spannet, og vant prisen for best hundestell i åpenklasse, Finnmarksløpet 2014.  

Av: Barry Siragusa. Foto: Ben Voigt og Charlotte Bendix Sand. Bildet over: Ben Voigt på vei ut fra Alta. 


Overasket og takknemlig

– Jeg hadde ikke forventet at det var jeg som skulle få prisen for best hundestell, bare fordi jeg hadde mange hunder i spannet inn til mål. Det var mange andre hundekjørere som fortjente prisen like mye som meg. Jeg ble derfor veldig overasket. Det er en ære å få prisen og jeg er veldig takknemlig, sier Voigt.  

Ben Voigt innrømmer at bare det å gjennomføre Finnmarksløpet er tøft, og veien til startstreken kan være like vanskelig som løpet.

– Etter Finnmarksløpet i 2012 og 2013 satte jeg meg ned for å finne ut hva som gikk galt. Jeg hadde kjørt Finnmark 500, men syntes det var en stor forskjell mellom 50 og 100 mil. I 2012 og 2013 kjørte jeg forsiktig, men selv da måtte jeg ta ut mange hunder. I fjor var det kanskje ikke så rart at vi ikke gjennomførte, ettersom spannet ble påkjørt av en snøscooter et par dager før løpet. To av hundene ble alvorlig skadet og kunne ikke være med, og en hund døde, forteller Voigt.  

 

Mer ambisiøs

I år klarte Voigt å komme til start uten problemer, og med alle hundene skadefrie og klare. Men det var ikke bare det som var anderledes enn de to foregående årene.

– I år lagde vi en kjøreplan som var litt mer ambisiøs. Målsetningen var å ikke kjøre løpet som en tur, men likevel ville jeg kjøre på hundenes premisser. Det som var viktigst for meg var å gjennomføre som et team. Vi har bare 14 hunder som er løpsklare, og det var viktig for meg å gjøre det som var best for dem, og ikke bare prøve å kjøre som andre kjører, sier Voigt.  

 

Hvile på sporet

Kjørerplanen var bygget rundt idéen om at en godt trent hund kan klarer å ta seg inn igjen med fem timers hvile per sjekkpunkt. Voigt var bevisst på å ikke hvile for mye, siden han da ville ha vært helt ute av konkurransen. Samtidig visste han at det å hvile for lite slettes ikke er bra heller.

– Jeg tenkte at fem timer ville være nok hvile på sjekkpunktene. Det høres ut som veldig lite, men idéen var å prøve og ikke kjøre mer en seks timer uten hvile. Jeg valgte derfor å ta med meg halm ut fra sjekkpunktene og hvile på sporet. Etter seks timer fikk hundene snacks, og tre timers hvile på halm.  

 

Måtte forandre kjøreplanen

Voigt måtte forandre kjøreplanen litt underveis, for å takle det dårlige været og de vanskelige løypeforholdene under årets Finnmarksløp.

– Det var opprinnelig planen å hvile litt på Jotka 1 for å roe oss ned etter starten. Men da jeg kom til Jotka og fikk se på værmeldingen, måtte jeg bare prøve å komme meg over fjellet til Skoganvarre før uværet begynte. Det gikk heldigvis bra. Vi hadde mange spann foran oss, og sporet var helt ok, sier Voigt.

Det Voigt opplevde de første to gangene han prøvde å kjøre finnmarksløpet 1000 var at etter 50-60 mil, begynte fler av hundene plutselig å halte.

– Jeg kom på at det kanskje ikke bare var etappen hvor hundene begynte å halte som ødela løpet for oss. Det kunne faktisk ha vært to, eller tre etapper før. Det var derfor jeg prøvde å kjøre forsiktig tidlig, og så kjøre hardere på slutten.

Teksten fortsetter under bilde
ben_voigt_2.jpg
Ben Voigt på vei ut fra re-starten.  

Drømmeturen

Voigt sier at årets Finnmarksløpet var drømmeturen. Det eneste punktet der spannet ikke var helt bra var i Neiden 2, da hundene fikk diaré. Men ved hjelpe av veterinær og canicur ble hundene fort friske igjen.

– Av de tre hundene som gikk ut, gikk en ut fordi han ble stiv, og to måtte ut pga at diaré gjorde at de ble for tynne. Jeg hadde ingen skulder-, eller håndleddsproblemer.

Da vi spurte Voigt om hva høydepunktet underveis var, sa han at det var da han kjørt ut fra Varangerbotn med 14 hunder.

– Da visste jeg at jeg skulle komme til mål, siden ingen av hundene haltet, og alle var glade og friske.


Det var ikke bare kjøreplanen som var anderledes

Etter fjorårets Finnmarksløp bestemte Voigt at han skulle forandre treningen, i tillegg til kjøreplanen. For første gang valgte han i år å ikke ha gjennomkjøringer som en del av treninga, og kjørte et par korte løp istedenfor. Han mente at hundene ikke trengte gjennomkjøringer, da alle hundene som skulle gå på finnmarksspannet var mellom tre og syv år.

– Jeg har slitt med skader etter lange gjennomkjøringer i desember de andre årene. I vinter har vi ikke hatt skader. I midten av januar begynte jeg å trappe ganske mye ned på intensiteten på treninga. Meningen var å bruke aktiv restitusjon.


Størrelsen er ikke det viktigste

Da vi spurte Voigt om han hadde noen tips til hva andre burde gjøre for å komme i mål med et stort spann, svarte han at ingen kommer til å vinne ved å kjøre som han kjørte i år. Han mener at hvis målsettingen er å ha en fin opplevelse for både hundenen og kjøreren, kan man kjøre som han kjørte. Samtidig mener han at det er viktig å ikke bare se på spannstørrelsen:

– Jeg mener at alle burde se på hvordan hundene som fortsatt er i spannet ser ut på slutten, og ikke bare på spannstørrelsen. Et seksspann med friske og glade hunder, som ser bra ut, er bedre en et stort spann som ser veldig såre og slitne ut. Uansett spannstørrelsen, hundene skal være viktigst i konkuransen framfor prestisje og jaget etter penger, sier Voigt.

Ben Voigt mente at først og fremst hadde det med flaks å gjøre at ingen av hundene i spannet ble skadet, da løypa var delvis isete og krevende. Bortsett fra å ha flaks, foreslår Voigt å tørre å hvile på sporet, og kjøre etter hva ditt eget spann klarer. Han advarer mot å prøve følge kjøreplanen til topp kjørerne. Voigt sier at det viktigste er å kjenne hundene sine.

– Jeg kjenner hver eneste hund inn og ut. Det er en av fordelene med å ha en liten kennel, avslutter Voigt

Tekst fortsetter under bilde
pixie.jpg
– Boris og Petit har altid vært med og fullført alle løp. Petit til høyre er hovedlederen. Begge pensjoners nå. Får nyte sofalivet. foto: Ben Voigt

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close