Hvile og feiring på sjekkpunkt Neiden

Når kjørerne kommer til Neiden er mange i en bølgedal der det verste startstresset har sluppet taket, og spenningen mot slutten av løpet ikke har startet ennå. De fleste hviler her, men noen har overraskelser i vente.

Tekst og foto: Tine Sköll Johansen

Sjekkpunkt Neiden ligger litt øde til, mellom Varangerbotn og Ellentjern. Dette sjekkpunktet skal kjørerne på FL-1000 gjennom to ganger, og derfor blir første stopp kalt Neiden 1, og andre stopp Neiden 2. Det samme ser vi på sjekkpunkt Levajok 1 og 2.

De fleste har tenkt å ta ut 16-timershvilen sin her. Den er en av to obligatoriske hviler under FL-1000, den andre hvilen er på 10 timer.

Koserituale

Stemningen på sjekkpunktet er avslappet, hundene er rolige, og kjørerne er litt i søvnmodus. De som er i gang med 16-timershvilen går ut for å stelle hundene etter mat og noen timers søvn. Mens vi er ute kommer Ronny Frydenlund gående, han ser ut til å være fornøyd og komfortabel, til tross for at han stadig faller ned i sukkersnøen.

Han går bort til hundene sine og legger seg ned med hver enkelt hund for å kose og godsnakke med dem. Han bruker navnene til hver hund ettersom han beveger seg nedover, og hundene svarer søvnig ved å strekke seg ut og legge neseryggen sin mot nesa hans. Det ser ut til å være et intimt rituale de er vant til, og liker.

Ingen kjente landemerker

Litt lengre borte sikler Jo Jøldal meiene på sleden med en tollkniv, hundene hans ligger sammenkrølla i halmen. De fleste av dem sover tungt, bare et par stykker åpner halvveis det ene øyet i det en funksjonær rusler forbi. Jøldal er kommet inn for kort tid siden, og prater med alle som kommer bort.

Han mener føret hit har vært likt som til tidligere sjekkpunkt, altså mye sukkersnø, og sier han ble litt forvirra da løypa var lagt om. Ingen av de kjente landemerkene hans var der, sier han. En av løypekjørerne nikker, de la om løypa cirka ei uke før løpet.

Ikke noe stress

Roar Kvilvang kommer kjørende inn til sjekkpunkt. Hundene hans står og kikker seg rundt. De ser rastløse ut, som om de spør «Skal vi stoppe her? Skal vi videre? Vi kan godt løpe litt til!»

Funksjonærene ser ut til å slappe av, det er ikke hardt trykk her. Kjørerne kommer inn ganske jevnt, men med nok mellomrom til at de ikke trenger å stresse. Kvilvang kvitterer på innkomsten, og kjører for å ankre opp spannet.

Superhandler for bror

Inne i cafeen møter vi superhandler Vigdis Jøldal. Hun er ei blid og sosial dame, som stiller opp som handler for broren Jo Jøldal på alle løp han kjører. Selv mener hun at hun ikke er en bedre handler enn noen andre, men hvem andre har vunnet prisen for beste handler under sitt første Finnmarksløp?

– Hvordan går det med deg nå?
– Det går strålende, jeg har det veldig bra. Akkurat nå er det mest fokus på bursdagsfeiring fordi Jo fyller 50 år, men alt går etter planen hittil, vi har en kjøreplan vi følger til punkt og prikke, med mindre hundene må ha mer hvile enn planlagt, da justerer vi selvfølgelig etter dem.

– Vi tok en prat med Jo på sjekkpunktet i sta, han sa det var litt tungt, men at han syntes det var en fin bursdag.
– Ja, jeg spurte ham før vi dro, om hvordan det skulle bli å feire bursdagen sin på løp, og da sa han at ingenting er bedre enn dette, med Finnmarksløpet og hundene. Det er toppen av lykke for ham.

– Du fikk prisen for beste handler i 2012, hva er det som gjør deg til en så god handler?
– Det var første gang vi var her, og Jo ble årets rookie samtidig. Det er en ganske brå og flott start på karrieren, da, men også vanskelig å toppe. Vi visste ikke om disse prisene engang, men det var helt fantastisk å oppleve! Men mange handlere er bedre enn meg. Jeg gjør så godt jeg kan, jeg er best på logistikk og å ta vare på ham. Så har vi med oss andre som er flinke på hundene. Jeg har et omsorgsyrke til vanlig, så det henger vel litt sammen.

– Har du fått nok søvn?
– He he! Nei, jeg føler meg ikke så verst akkurat nå, men jeg burde sovet mer i dag. Det har vært veldig hurrastemning siden Jo har bursdag, så da blir jeg oversosial, jeg har skravla med alle. Da er det ikke lett å legge seg, men vi skal være her litt nå, så det tar jeg igjen.

– Skal dere ha bursdagsselskap?
– Det er ikke planlagt en skikkelig feiring, men en markering blir det. Vi har sunget, og han skal få en stor kake han ikke vet om. Det er det vi kan gjøre på løp, han er ikke noe på å feire seg selv, men vi skal feire med familie senere.

– Jeg så det hang et banner utenfor sjekkpunktet, og Jo lurte veldig på hvorfor alle vet om bursdagen hans. Jeg valgte å ikke si noe til ham, men du kan jo forklare litt?
– Ja, det henger et banner der, det har jeg laget! Det får han jo ikke sett inne hos hundene, siden det står vendt hitover. Alt har vært hemmelig. Det må være litt hyggelige overraskelser på bursdagen hans. Det viktigste for oss er jo å kose oss på løp, men vi sikter på topp 10, det er det som er drømmen, avslutter Vigdis Jøldal.

Kjører ut ved midnatt

Vi venter inn flere spann her på Neiden ut over mandag kveld. Det er i skrivende stund 22 spann som hviler, og Birgitte Næss og Ronny Frydenlund vil sannsynligvis kjøre ut herfra rett før midnatt. De som har tatt 16-timershvilen sin på Tana Bru vil kanskje kjøre rett gjennom, eller hvile kun noen få timer her.

Deretter bærer det til villmarkssjekkpunktet Ellentjern, før de reiser til Kirkenes. Da er de halvveis i løpet, og det er da spenningen starter for alvor.

På bildene under: Ronny Frydenlund, Jo Jøldal og Vigdis Jøldal. 

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close