Myter og fakta om mellomdistanse

Lars Monsen, villmark, skjegg og store sko kontra gullbukser, aerodynamikk og lange ører. Det synes å være en økt polarisering i hundekjører-Norge. Men hvilken vei skal mellomdistanse gå?

Tekst: Marte Heilemann. Bilde: White out under Rjukanløpet i 2011. Foto: Peter Przybille

Det går ikke en sesong uten at det diskuteres hva som er den gjeveste form for hundekjøring, hvilken gren som har mest suksess og hvilke forandringer- som bør gjøres. Langdistanse nyter godt av fantastisk- dekning i media, økt deltagelse- og rekruttering.- Sporten kan sole seg i glansen av profiler som Lars Monsen, Robert Sørlie og Sigrid Ekran, sponsorer- har fått øynene opp, team med kokker, smørere og andre personlige oppvartere- står på pinne. Denne oppsvingen i langdistanse- er utrolig bra, men ikke helt uproblematisk for andre deler av sporten som til dels synes å lide av mindreverdighetskomplekser.Nordisk stil og til dels sprint kjemper- en desperat kamp om sin del av showet. Det snakkes om olympisk- deltagelse som overordnet mål, tilpasning av sporten til tribuner og stadion, norsk flagg og folkefest. VM i Holmenkollen var det ultimate arrangementet for denne delen av hundekjørernorge.

 

Få deltagere

Det synes å være en økt polarisering- med 100-mils-ekspedisjon på Finnmarks-vidda i det en ytterpunktet og baneløp i det andre. Så hva så med det midt i mellom? Mellomdistanse? Det er ulik oppfatning av hvor mange kilometer et løp skal være for å kalles mellomdistanse. Vanlig lengde på mellomdistanseløp i Norge er 40-50 km. NM i mellomdistanse er i likhet med sprint og nordisk tragisk når det kommer til antall deltagere. Hva det skyldes er det ulike meninger om, men faktum er at det er en hel del andre hundekjørere i Norge som trener- og konkurrer i mellomdistanse- som ikke dukker opp på NM. Så potensialet til større deltagelse er der om man bare finner den rette løpsformen. Det snakkes om at mellomdistanse har blitt til «langsprint» med for korte distanser, at det er blitt for gode spor, økt sportifisering osv. For en langdistansekjører kan det kanskje virke sånn, men det føles ikke slik for oss som satser og kjører mellomdistanse.  

 

Var ikke lengre før

2011 var 20. sesong det ble arrangert NM i mellomdistanse. NM i mellom-distanse ble første gang arrangert i 1992. De første elleve årene ble det arrangert på Lygnaseter, Finnskogen, Østre Æra, Rondane og Hallingen. Fra og med 2003-sesongen og frem til i dag er NM i mellomdistanse vært arrangert på Hamar. NM i mellom-distanse hadde flere deltagere før ettersom det var helt vanlig for langdistansekjørere også å kjøre mellom-distanseløp. Men for dem som husker dårlig er dette altså ikke fordi NM i mellomdistanse var lengre før. I hele mellomdistanse NM sin historie er løpets lengde ligget på det samme, nemlig 40-50 km heat to-tre dager på rad. Løypekvaliteten har variert, men er i dag svært god. Avhengig av løypeprofil og føreforhold kjøres NM i mellomdistanse med gjennomsnittfart på 20-25 km/t. Sprintløp arrangeres i dag i Norge typisk med distansene 8, 12, 16 og 20 km, med gjennomsnitthastighet på 30-35 km/t, altså noe ganske annet enn mellomdistanse.

 

Kombinere det beste?

Men mellomdistanse trenger sårt et løft, en ny løpsform, mer blest, økt deltagelse, men hvilken vei skal vi gå? Kan vi kombinere det beste fra langdistanse og det beste fra sprint og skape noe eget, eller skal NM bare bevege seg et hakk mot langdistanse for å kapre flere deltager på lista og bli treningsløp for Femundløpet?

 

FAKTA:

Tradisjonelle mellomdistanseløp i Norge: Gausdal 5-mila, Hamar hundekjørerfestival, Vikerfjellløpet, Hallingløpet, Helge Ingstads minneløp, Rørosløpet, Seppalaløpet og Rjukanløpet. NM kravet for en mellomdistanseløype: 30 – 100 km i åpen klasse og 30 – 80km i begrenset klasse.

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close