På tur med hund og barn

At barn har godt av å komme seg ut og bruke kroppen i naturen er det liten tvil om. Felix er allerede en dreven turentusiast. Han har vært masse med pappaen på tur og i 2009 skrev Jørgen denne artikkelen for Hundekjøring, vi syntes den var verdt å hente frem fra glemselen.

 

Tekst og foto Jørgen Aas fra Hundekjøring nr 2/2009

– Heia hundene, heia hundene.

Min sønn Felix og venninnen Hedda hyler av glede. Foran seg har de et spann supermotiverte huskyer og Femunden så langt øye kan se. Under seg har de en slede stappfull av turutstyr for en uke ute, en meter is og masse, masse vann. Rett bak seg har de en strålende fornøyd far og enda et godt stykke bak en mor og en far som er like fornøyde, men betydelig mer slitne med bare noen ganske få hunder. Vi suser bortover Femunden, solen skinner, det er fire minus og livet kan ikke bli bedre. Verken for barn, voksne eller hunder.

 

Morsomt for begge

En gang fikk jeg spørsmål om jeg kunne ha gjennomført de samme turene med sønnen min uten hundespann. Svaret er enkelt: nei. Ikke i nærheten. I mine høye tanker om meg selv, velger jeg å tro at jeg hadde spent på meg skiene, stroppet fast pulken og kjempet meg opp selv den bratteste motbakke med bakglatte ski. Men uansett hvor godt trent jeg sikkert hadde vært om jeg ikke drev med hundekjøring, kommer jeg ikke bort fra det faktum at etter to timer slit, i god polarheltånd, hadde jeg sannsynligvis ikke beveget meg mer enn 5-6 kilometer med tung oppakning. Bak et hundespann har vi sannsynligvis minimum 20 kilometer bak oss når to timer har passert.

Jeg bruker å sette en grense på to timer for hvor lenge jeg lar Felix sitte i pulk eller i hundesleden. Etter to timer er det sjeldent gøy for en fireåring å sitte passiv. Hundene gjør at jeg kan få de terrengforandringer som jeg synes er så flott på tur, og Felix slipper å sitte umenneskelig lenge i pulk for at jeg skal bli tilfredstilt. Dette gjør turene mye mer morsomme og spennende for oss begge.

Lodne lekekamerater

En stund senere er de tre voksne i hardt arbeid med å slå opp telt og lage til leirplass. Felix og Hedda er borte hos hundene. De går fra hund til hund bortover kjettingen. Hver hund får en liten «peptalk» og en solid omgang med kos og klapp før barna går videre. Jeg har sett det mange ganger før også. Felix har oppriktig glede av hundene som lekekamerater. Jeg er overbevist om at barn som får leke, leve og samhandle med dyr utvikler en empati og omsorg som de tar med seg resten av livet. Dessuten fremhever hundeholdet viktigheten av samarbeid.

Felix får være med å pakke, sette opp telt, tenne bål, fore hunder, plukke møkk og sele opp. Til gjengjeld ser han hundene jobbe som gale for å dra på oss. Han får gjøre det de voksne gjør og oppleve verdien av samarbeid. Samarbeid mellom mennesker og samarbeid mellom mennesker og dyr.

Godt under sledetrekket

Hvis alle hundekjøreres store frykt er å miste spannet, vil jeg tro at dette er ingenting mot alle hundekjørerforeldre sin frykt for å miste spannet – med småbarn i sleden. På langturer bruker jeg å ha med egen pulk til Felix som jeg fester i meg. Dette har flere fordeler. For det første risikerer jeg ikke at han skulle følge med hvis ulykken skulle være ute og spannet fortsetter uten meg. For det andre så kan han sitte lunt, varmt og godt i en barnepulk selv om været er i det friskeste laget. På sleden må han under trekket hvis det er for kaldt eller for mye vind. Det er ikke spesielt hyggelig å sitte to timer inne i et sledetrekk uten mulighet til å se ut.

Derimot er det ingen tvil om hva Felix synes er mest morsomt. Han vil opp i sleden. Der kan han bevege seg mer, leke mer og være mer sammen med meg. Det hender ofte at han står bak i sleden og prater eller tuller med meg. Best av alt er allikevel å ha besøk i sleden. Det er liten tvil om hva som er best av å sitte fastspent i hver sin pulk eller sitte sammen på en hundeslede. Men å ha barn i sleden er også et potensielt skrekkscenario.

Derfor har jeg en del regler for meg selv og barna som jeg følger slavisk:
Under oppseling får barna aldri være i sleden eller foran hundene. Bak eller på siden av sleden er det som gjelder. Barna får først komme opp i sleden når alt er klar og jeg står klar på sleden. Hvis jeg må av sleden, må barna gå av og bak sleden. Det er ikke lov til å leke med snøankeret. Jeg har snakket en del med Felix om at hvis jeg faller av må han hoppe av sleden. Om han gjør det, gjenstår heldigvis å se.

 

Slutt på leken

Ståååååå, STÅÅÅÅÅÅ! roper Felix frem til hundene. Han er misfornøyd og sur. Det har vært to kalde netter i telt og jeg har blitt syk. Full avselvmedlidenhet har jeg bestemt at vi må avbryte turen og kjøre tilbake til bilen. Felix har protestert mye, men uten resultat. Nå sitter han i sleden og gjør et siste forsøk. – Stååååå, prøver han seg igjen for å få hundene til å lystre seg og få slutt på dette tullet til pappa.

 

TIPS FOR TUR MED SMÅBARN:

• Avvent så lenge som mulig med å velge turmål. Tilpass deg værvarslet.• Stopp og spis på vei til fjells, så har du blodsukker nok til å få satt opp leir.

• Ha alltid en plan B i tilfelle sykdom, skade eller dårlig vær.

• Etabler en leir og ta turer derfra.

• Legg opp til korte etapper som kan gjøres enda kortere.

• Telt eller lavvu gjør det mulig å overnatte der det passer minstemann.

• Slå leir nær vann, men ikke ved våtmark.

• Ta med radio. Klokken 18.40 sendes Barnetimen for de minste.

• Forbered neste morgen før du legger deg.

• Unngå parkdress

• Det finnes ikke vintersovepose for barn, men voksenposer kan kortes ned med strips.

Jørgen Aaas driver nettstedet jaass.noog holder foredrag om turliv med barn.


Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close