«Sukkersnø overalt»

Med langt hår, grått skjegg og et noe værbitt ansikt er han lett å kjenne igjen. Per Weddegjerde kjører 1000-km, og der er han et kjent fjes. Dette er hans ellevte år på Finnmarksløpet. Nå sliter han med sukkersnøen, men humøret er likevel på topp.

Tekst: Tine Sköll Johansen. Foto: Geir Stian Altmann Larsen

Turen gikk bra, men det blåste mye og det er noe inn i hampen med sukker. Det er sukkersnø overalt. Det er også problematisk å gå her på sjekkpunktet på grunn av det. Bikkjene gikk gjennom alle steder, de tråkka bare rett igjennom. Det begynner vel kanskje å bli på tide å gi seg, jeg begynner å bli for gammel for dette.
– Men du kan jo ikke gi deg, du er jo blitt en profil?
– Jeg synes alle er profiler her, jeg, alle har jo noe eget ved seg.
– Hvordan går det med Massey Ferguson (hund)?
– Det går bra, hun har gått som hovedleder i hele dag og hele går, og begynner å bli en gammel dame. Hun er jo veldig fin og flink, da!

Han snakker med Massey som er trøtt og bare kikker på ham når han sier navnet hennes.
– Nei, vi får håpe såla setter seg litt mer nå, de som kjører først har fine spor, så tråkkes sporet litt i stykker etter hvert spann som kjører ut. Hvor mange har kjørt ut, egentlig?
– Ingen, alle som er kommet inn ligger fortsatt inne.
– Oi, kanskje jeg skal kjøre ut med en gang, da? He he, nei, jeg tror ikke det, ingen hadde tatt meg på alvor uansett!
Han tømmer ut resten av fôrbøtta si til hundene, må hvile selv også.
– Her på Levajok er det alltid vind, og denne helningen på bakken. Man kan ikke sette fra seg mat i skåler siden de blåser overende, og det er litt trøblete å gå mye rundt.
– Du har stort sett avla hundene dine selv?
– Ja, mange av dem er fra gamla, Gussi. Hun er ikke med i år, hun er blitt for gammel.
Weddegjerde er opptatt av at vi må få med er at han har veldig gode handlere.
– De er flinke til å lage mat og stelle med meg og sånt, og det synes jeg er viktig! Aurora er ei jente på 23 fra Frankrike, hun har bodd hos oss i to og en halv måned nå. Veldig morsom jente, hun hadde så lyst til å se rein da vi kjørte gjennom Sverige, og nå har hun jo sett tusenvis! Og så var vi ute og kjørte med slede på elva i Alta, så kom det jo nordlys, og det er jo Aurora Borealis, ikke sant! Så det var gøy. Og i tillegg kom det tre elger ramlende utpå, så hun ble helt himmelfallen. I tillegg har jeg med en som heter Ronny, og han har med kona. Ronny lager maten, så når jeg kommer inn nå tror jeg det venter biff. Da blir jeg kjempeglad. Nå skal jeg bare gjøre meg ferdig med hundestellet, så skal jeg hvile i seks timer også kjøre ut igjen. Jeg bruker nok en 9-10 timer over til Tana Bru.

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close