Varangerbotns gode hjelpere

På Varangerbotn fant vi mange gode hjelpere. Sjekkpunktet er i stor grad drevet av Øytun Folkehøgskole, og i et telt møtte vi et beredt mannskap.

Tekst: Tine Sköll Johansen. Foto: Geir Stian Altmann Larsen.  

Øytun-elevene går rundt med luer det står Øytun på, og alle funksjonærer har gul vest med «Crew» skrevet på ryggen.

– Mette Rostad, Jarand Rage Aasvold og Lars J. Johansen, hvorfor kommer elever fra Øytun hit?
– I utgangspunktet er det satt opp på skoleplanen, vi har valget om å ta ei prosjektuke i stedet. Men Finnmarksløpet er mer interessant, så det var det jeg hadde mest lyst til, svarer Mette.

Jarand skyter inn:
– To av klassene har det på planen, hundekjøringslinja og 70 grader nord (friluftsklasse).
– Ja, man får en smakebit av litt av hvert på linja 70 grader nord, sier Lars og smiler.

– Hvilke oppgaver har dere her på sjekkpunkt?
– Handle hundene inn og ut av sjekkpunkt, rake halm, registrere når kjørerne kommer inn og kjører ut, passe på at ikke uvedkommende kommer inn, parkering og veikrysning, ramser Jarand opp.
Mette avslutter med at det rapporteres videre fra sjekkpunktets sekretariat til sekretariatet i Alta, før resultatservice oppdateres derfra.

– Hvordan og hvorfor registrerer dere kjørerne?
Jarand tenker seg om i brøkdelen av et sekund før han svarer.
– Vi stopper spannet før de kjører inn og ut av hvileområdet, registrerer startnummer, antall hunder, hvilken tid de kommer og drar også må vi få signatur.

– Hvorfor er det viktig at de signerer?
– Vi må få bekreftet dataene, og sørge for at det ikke blir noe tull i systemet, samt at det er riktig kjører med riktig startnummer, sier Mette.
– Da kan de heller ikke klage på hvilke tidspunkt de står oppført, som at de obligatoriske hvilene blir lengre fordi det står at de kom inn en time senere enn de faktisk kom inn. Men dette sjekkes jo i sekretariatet både på sjekkpunkt og i Alta også, supplerer Lars.

– Hva er spesielt med å være her?
– Man får jo merke livet på Finnmarksløpet, jeg har ikke fulgt med så mye tidligere, men å være midt oppi det, se nærmere på ting, og å få lov til å bevege seg på områder andre ikke får gir mye sterkere følelser rundt det. Jeg er fascinert over hvor langt hundene kan løpe og at kjørerne greier seg uten mye søvn! Sier Jarand som har stor respekt for prestasjonene til både hunder og kjørere, noe de to andre nikker seg enige i.

Lars sier man også må være her for å skjønne hvor sterke følelser man faktisk får når kjørerne begynner å konkurrere for alvor.

– Hva vil dere si til leserne våre?
Mette roper straks ut:
– ØYTUN FOLKEHØGSKOLE! WOOO! Jarand og Lars ler.
– Øytun Folkehøgskole er et veldig bra år for alle som har en sterk friluftsinteresse eller som synes det bare er gøy å være ute, man får være med på Finnmarksløpet, jakt, fiske, ekspedisjon på Svalbard, rett og slett masse gøy!

Sørger for varme og sikkerhet

På sjekkpunktet er det flere som jobber for løpets og kjørernes beste. I et stort, grønt telt med logoen til Røde Kors på sidene finner vi Oddvar Betten. I det vi stikker hodet inn for å si hei kjenner vi en veldig varme slå imot oss. Midt i teltet står en gammel Jøtul vedovn, som fungerer svært godt.

– Hva er det Røde Kors gjør her på Varangerbotn?

– Her har vi slått opp varmetelt, hovedsakelig som et tilbud til publikum. Du ser jo speakeren sitter og varmer seg her!

Speakeren snur seg mot oss og vinker, for så å vende blikket ut plastvinduet igjen.
– I tillegg har vi vanlig Røde Kors-beredskap i tilfelle noe skjer i løypa eller i nærheten. Da tar vi med redningsslede og henter dem med snøscooter.

Det viser seg at å kjøre snøscooter er noe alle i Nesseby Røde Kors gjør. Men er det ofte de må hente ut hundekjørere?
– Nei, det er ikke ofte, det har vel kanskje aldri hendt, tror jeg. Men vi har henta folk med parkering, gliser Oddvar.

– Har dere meldt dere frivillig til å være på Finnmarksløpet?
– Ja, vi må promotere oss selv litt, og Finnmarksløpet er del av livet for alle her, vi har jo vært her hele tida.
Som oppgaver har hjelpekorpset hovedsakelig leteaksjoner på planen, og Oddvar kjenner området godt.
– Det er varierende forhold rundt her, nordsiden av fjorden er flate vidder, mens sydsiden er mer krevende. Selve løypa til Finnmarksløpet fra Kirkenes og hit er ganske fin og slett, småkupert terreng, men det kan bli ganske ekstremt om det blir dårlig vær eller veldig kaldt. Nå er det jo supert vær, null grader og opphold, men kanskje litt varmt for hundene?

Vi takker for praten, og kommer oss ut i igjen. Det er liten tvil om at Røde Kors tar oppgaven med å varme et frossent publikum på alvor.

 

Vis mer

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Close